Martin Scorseses fjerde film med Leonardo DiCaprio er godt thrillerhåndverk, men langt fra et mesterverk.

U.S. Marshal Teddy Daniels (DiCaprio) ankommer den isolerte øya Shutter Island tidlig på 50-tallet, for å lete etter en forsvunnet pasient. På Shutter Island ligger det psykiatriske sykehuset Ashecliffe, og pasientene er voldelige. Daniels og hans partner Chuck (Mark Ruffalo) får raskt et anstrengt forhold til institusjonens ledelse. Samtidig plages Daniels av hallusinasjoner og migrene.

Shutter Island, bygget på en bok av Dennis Lehane, er en gåte, lukket inne i andre gåter. Scorsese skal ha skjelt til Hitchcock og film noir under produksjonen, og inspirasjonen er tydelig. Konspirasjoner vikles inn i hverandre til vi ikke lenger er sikre på hva som er virkelighet og hva som er hallusinasjoner. Skygger, skeive kameravinkler og en helt med plaget psyke er typisk for sjangeren, og det er ikke mange som kan sin filmhistorie bedre enn Scorsese.

I Shutter Island skaper Scorsese uhygge og klaustrofobi med hver eneste kameravinkel. Filmen har noen av de skumleste sykehusscener på film siden Clarice Starling besøkte Hannibal Lecter i The Silence of the Lambs.

Scorsese har i tidligere filmer benyttet ferdig komponert musikk med hell. Også denne gangen har Robbie Robertson, kjent fra The Band, håndplukket musikken. Effekten er slående. Den polske komponisten Krzysztof Penderecki har blitt brukt før i The Exorcist (1973). Det var skummelt det også, men her er effekten isende.

Kameraet er stadig tett oppe i DiCaprios plagede ansikt, og DiCaprio bærer filmen rimelig godt. Filmen står og faller med hans troverdighet i rollen, men han lykkes bare nesten. Teddy Daniels blir aldri en fullstendig troverdig figur, der han famler seg lett overspilt fram gjennom intrigene. Filmen er mer av et puslespill enn en karakterstudie. Scorsese porsjonerer ut informasjon, og lar det være opp til publikum å velge de siste brikkene.

Scorseses katalog av filmer, med Taxi Driver, Raging Bull og Goodfellas i spissen, er blant det ypperste Hollywood har å by på. Denne gangen når ikke Scorsese opp til sin egen skyhøye standard. Shutter Island byr på sitrende spenning, men filmen er ikke viktig.