Det ruller inn med Oscar-nominasjoner denne uken, og her har vi en av kandidatene for årets beste animasjonsfilm. Vår venn Wes Anderson («Rushmore», «The Royal Tenenbaums», «The Darjeeling Limited») har puslet med denne stop-motion-animerte dukkefilmen i mange år, men den var virkelig verdt innsatsen. En sjarmerende, skranglete og helt særegen filmatisering av Roald Dahls barnebok, som sprer om seg med godt humør.

Vi kunne sikkert brukt mye tid til å spekulere på hvorfor «hippe» arthouseregissører som Wes Anderson og Spike Jonze har valgt å vie så mange år av livene sine til å lage barnefilm (for ikke å snakke om hvorfor «Where the Wild Things Are» ble totalt ignorert av Oscar-akademiet. Skuffet!) men la oss i stedet nøye oss med å være takknemlige over at de begge har laget fantastiske filmer som alle kan sette pris på, store som små.

«Den fantastiske Mikkel Rev» har utvidet Roald Dahl-boken med en ny begynnelse og slutt, men alt føles som en sømløs del av historien.

Trofast mot opphavet, men samtidig umiskjennelig en Wes Anderson-film.

Attpåtil en av hans aller beste! I sine yngre dager var rabagasten Mikkel Rev en hønsetyv og røver av rang, men nå har han slått seg til ro som familiefar og avisspaltist. Etter å ha kjøpt et nytt trehus, vender Mikkel i all hemmelighet tilbake til sin kriminelle fortid, og utfører et «siste kupp» mot områdets tre rike bønder. Han får dekket sitt dyriske behov for eventyr og spenning, men setter samtidig hele familien i livsfare. De slemme bøndene erklærer krig ikke bare mot Mikkel men mot alle dyrene i skogen. Så de er pent nødt til å slå seg sammen, mens Mikkel kommer opp med en snedig plan for å få dem alle ut av uføret. Den selvbevisste, ironiske distansen som ofte har gitt Andersons spillefilmer et litt kjølig preg fungerer betydelig bedre «Den fantastiske Mikkel Rev», til de grader at dette føles som hans varmeste film så langt. Wes utforsker fortsatt velkjente temaer som familiedynamikk, farsfigurer og løsrivelse, men karakterene føles paradoksalt nok mer levende her.

Kanskje han bare er mer fortrolig med dukker enn mennesker? Anderson er uansett helt hjemme i dette dukkehuset, så man får virkelig håpe at han tar seg tid til å lage flere filmer i samme stil.

Og apropos det:

Animasjonsstilen her kan ved første øyekast virke hjemmelaget og påtatt primitiv, som et kunstprosjekt i høstfarger snekret sammen av polske dukkemakere fra syttitallet. Men hvert eneste sekund er nøye gjennomtenkt og like full av fiffige detaljer som de mer polerte Tim Burton-produserte «Nightmare Before Christmas» og «Corpse Bride».

Resultatet er gjennomført sjarmerende, vittig og en frynsete fryd fra begynnelse til slutt.

P.S. Dette begynner å bli ren rutine, men for ordens skyld: også «Den fantastiske Mikkel Rev» slippes på kino her hjemme i to versjoner. En norskdubbet utgave for smårollingene, med stemmeleggere som Mads Ousdal, Aksel Hennie og Per Christian Ellefsen. Vi voksne får originalversjonen med stemmeleggere som George Clooney, Meryl Streep og Bill Murray. Begge fungerer helt brillefint, og filmen er et must uansett alder, eller hvilken språkdrakt man måtte foretrekke.