Den tidligere journalisten Tom Egeland har skrevet ti romaner og ble tildelt Rivertonprisen for Lucifers Evangelium. Han er ikke minst kjent for å ha skrevet «den norske da Vinci-koden» lenge før Dan Brown lanserte sin verdenssuksess.

Egelands seriefigur heter Bjørn Beltø, er arkeolog av yrke og albino, noe som har gjort at Beltø har valgt å leve et tilbaketrukket liv. Selvsagt har han en egen evne til å komme opp i vanskeligheter i form av uløste mysterier. I denne boka er Bjørn Beltø på konferanse i Firenze for å høre professor Moretti forelese om koder og skjulte budskap i manuskripter fra senmiddelalderen og renessansen. Dette er også Bjørns store interesse og han følger fascinert med på professorens foredrag om det nylig oppdagede brevet spåmannen Nostradamus sendte til Medici-familien i Firenze i 1555. Bjørn legger også merke til en vakker kvinne i forsamlingen. Det viser seg å være Angelica, Morettis kone som Bjørn snart skal komme til å stifte bekjentskap med. Professor Moretti blir nemlig brutalt kidnappet, men fruen klarer å unnslippe. Hun ber Bjørn om å hjelpe seg å finne mannen og sønnen som også er blitt borte.

Nå begynner en heseblesende jakt på de kidnappede. Men hvor skal de egentlig lete? De kommer på sporet av munkeordenen Vicarius Filii Dei. Herfra går det slag i slag med flere lik i kjølvannet. Det som alle leter etter; den krigerske munkeordenen, Vatikanet, forskerne – viser seg å være Paktens ark – kisten med steintavlene som Moses fikk overlevert fra Gud. Eller er det egentlig det?

Dette er religionshistorisk konspirasjon á la Dan Brown, men jeg synes ikke det er spesielt spennende. Det blir altfor mange detaljer om koder, chifre, anagrammer og lignende som gjør at boka føles veldig belærende. Jeg synes forfatteren til tider gjentar seg selv. Nostradamus’ testamente er overmettet med fakta og historie og dette dreper noe av spenningen i den. Det blir mange og store sprang i tid og de er ikke alltid like lette å følge.

Likevel er det mye interessant lesning. Ideen om å lage en historie ut fra virkelige hendelser, dokumenter og fakta, blandet med fiktive hendelser, er god og det hele smeltes sammen på en troverdig måte. Egeland har en sjelden god evne til dette, og han utfører et stort researcharbeid. Språket er enkelt og lettlest til tross for alle referanser og henvisninger. Enten man vil eller ikke blir man tvunget til å tenke over de store spørsmål i llvet. Finnes det egentlig noen guddom? Hva er tro? Egeland lykkes i å utfordre sine lesere.