dahl

ARNE DAHL: Himmeløyet

Oversatt av Einar Blomgren
Gyldendal

Publisert 26.02.2011 kl 04:00 Oppdatert 01.03.2011 kl 10:38

Tips en venn på e-post:



Arne Dahl er pseudonym for den svenske forfatteren Jan Arnald. Hans bøker om A-gruppen har oppnådd en slik suksess at filmrettighetene er solgt. Himmeløyet er hans niende bok på norsk om Rikskriminalpolitiets spesialenhet for internasjonal voldskriminalitet. Har man ikke lest de tidligere bøkene i serien, går man glipp av en del referanser, men dette bør imidlertid ikke hindre noen fra å starte med denne boka.

Leseren blir på elegant vis introdusert for A-gruppen. Vi føres gjennom et sensommerpreget Stockholm hvor vi møter hvert enkelt medlem av spesialenheten. Hos Lena Lindberg begynner handlingen. Lena kommer kjapt til åstedet da det skjer et ran i en videobutikk. En ung jente er blitt brutalt slått ned og butikken er blitt ranet for penger. Lena får imidlertid en følelse av at det er noe mer ved dette ranet og bestemmer seg for å følge opp saken. Hun blir viklet inn i helt andre og mer skremmende problemer enn forventet. Plastikkirurgi, prostitusjon, anoreksi og mobbing er stikkord.

Samtidig får Paul Hjelm i oppdrag å finne den forsvunne sjefen for sikkerhetspolitiet. Hjelm skjønner at Säpo-sjefen har forsvunnet av egen fri vilje. Han har lagt ut finurlige spor etter seg og Hjelm må bruke all sin kløkt i jakten. Dette blir en spionhistorie av de sjeldne.

Spenningen i boka har stigende kurve og parallelle historier flettes sammen. Som leser får man stadig flere opplysninger som gjør at vi skjønner mer og mer. Det er komplekst, men blir utmerket nøstet opp. Arne Dahl setter fokus på flere ting i dagens samfunn. Tittelen referer til overvåkingssamfunnet vi legger igjen digitale spor over alt. Alle kan bli overvåket. Dette utnyttes av etterforskerne og vi får lese om interessant og intelligent politiarbeid. Selv den elegante introduksjonen til boka viser seg til slutt å være noe annet enn det man umiddelbart går ut fra. Leseren må selv avgjøre om overvåkingen er problematisk eller ikke. Likeledes om udemokratiske midler er berettiget for å bekjempe dagens ondskap. Eller er kanskje det demokratiske idealet om alle menneskers likeverd den eneste garantien mot ondskapen?

Språket er med på å heve kvaliteten i boka. Arne Dahl skriver detaljert, med lyriske beskrivelser, kulturelle referanser og han holder en morsom, dels ironisk tone.