Selv inngrodde skeptikere vil kanskje begynne å tvile litt etter å ha lest denne boka. Her er bilder av mange kornsirkler som det knapt kan være mulig å lage ved hjelp av en plankebit i nattens mulm og mørke.

Å lage en enkel kornsirkel krever ikke mer enn en pinne, et tau og noenlunde ryddig gangsett. Å lage mønstre med godt over 100 elementer riktig tilpasset krever god planlegging, godt måleutstyr, og ikke minst raskt og usynlig arbeid. Men så langt er ingen tatt på fersken i å lage disse avanserte mønstrene. Mange av dem synes å oppstå i løpet av svært kort tid, kanskje bare en time. Så spørsmålet blir da: Hvordan får de det til?

Forfatteren har vært opptatt av kornsirkler siden midten av 1990-tallet, den gang fenomenet viste seg også på Elton gård ved Raufoss. I etterkant sto to lokale spøkefugler fram i OA og demonstrerte hvordan mønsteret kunne lages ved hjelp av en gardinstang. Men fra det Led Zeppelin-inspirerte mønsteret på Elton er det meget langt til de siste års intrikate mønstre, spesielt på jordene i Sør-England. De krever sin mann, eller alien, eller hva det nå er som står bak. Her kommer man neppe langt med en enkel oldemorstang i en mørk og stormfull natt...

Ved siden av å vise en rekke eksempler på fantasifulle mønstre gir boka også plass til spekulasjoner om hvem eller hva som lager disse. Og her kommer blant annet teorien om at mystiske lyskuler kan stå bak, inn i bildet. Kulene er flere ganger observert svevende over kornåkre hvor det så er blitt oppdaget sirkelmønstre. På en filmbit fra 1996 ses to kuler sveve over en åker og ringer poppe opp under dem. Eksperter har naturligvis undersøkt filmen og konkluderer med at den er ekte. Animasjonsteknikken var ikke kommet så langt den gang.

Boka griper også fatt i den vanlige oppfatningen om at kornsirkler oppsto i England på 1990-tallet og at noen skøyere står bak. Men forfatteren bringer materiale som tyder på at slike sirkler ble sett for nærmere 400 år siden, uten at man kommer forklaringen nærmere av den grunn. En tegning av «The Mowing-Devil» som lager åkersirkler finnes i en nyhetspamflett fra 1678.

For å komme løsningen på gåten nærmere, er også stråene i enkelte kornsirkler undersøkt. Det viser seg at i «ekte» kornsirkler knekkes ikke stråene, men utsettes for noe som muligens er mikrobølger, hvilket gjør at stråenes ledd varmes opp, strekkes ut og bøyes. Om denne mulige strålingen er naturlig jordisk eller kommer utenfra, er det ingen som vet.

Noen leser også symboler i de avanserte mønstrene, og boka gir en del eksempler på dette. Her finnes tolkninger i retning keltiske kors, indiske mandalaer, tallet pi, Fibonaccis tallrekke (kjent fra Da Vinci-koden) og beskjeder gitt på digitalt vis. Også noe som er oppfattet som utenomjordiske ansikter er å se i boka.

Boka er Eva-Marie Brekkestøs andre om kornsirkler og betraktelig mer utfyllende enn den første. Hun kommer selvsagt ikke med noen bastant teori om sirklenes opphav, men antyder ulike tråder man kan følge for å tenke seg en forklaring, om man da velger å tro at i alle fall en del av sirklene ikke er laget av usynlige skøyere. Og forklaringen synes ikke nødvendigvis å befinne seg ute i verdensrommet, den kan også være blant de ting vi fortsatt ikke vet om verden rundt oss.