200.000 svensker, 90.000 dansker og forleggere i 30 land tar selvsagt ikke feil. Skal du lese bare ei bok i år, må du vurdere å la det bli Hypnotisøren. For i mangel av et mer faglig elegant uttrykk; huttetu! Huttetu for noen mord, for noen motiver, for noen konsekvenser og ikke minst grøss og gru for en stemning.

Politietterforskeren Joona Linna er en befriende sunn og frisk ny krimhelt, dog foreløpig noe humørløs. Linna overtaler legen Erik Maria Bark til å bryte et svært offentliggjort løfte om aldri mer å praktisere hypnose. Politiet leter etter en seriemorder da en barnefamilie er funnet knivstukket og maltraktert på verste vis. Tenåringssønnen overlever så vidt, men tilstår under hypnose å selv være hånden bak kniven. Hypnotiseringen av den mindreårige vekker ny voldsom mediedebatt rundt Bark og vonde sår rispes opp både her og der. Den mistenkte rømmer. Så kidnappes legens blødersønn mens faren sover pilletungt på naborommet. Og i buskene lurer barn som spiller Pokémon på blodig alvor.

Det er originalt og forseggjort. Forfatterne har lagt flid i å etablere en imponerende thrillerspenning som pisker deg gjennom boka med tilnærmet treningspuls. Hvert eneste kapittel har en drivende nerve som gjør at du må sette på klokkealarmen for plutselig ikke å ha lest 100 sider i ett strekk.

Hypnotisøren har stram komposisjon og gjennomført virkemiddelbruk. Leseren drives framover i en strøm av observasjoner, indre og ytre samtaler i korte kapitler, og det hele skaper en nesten filmatisk dramaturgi de 300 første sidene. Persongalleriet er levende men dystert. Her er ingen helt trygge eller lykkelige.

Det eneste bruddet i spenningen ligger i den for lange fortidspassasjen om det store vendepunktet i legens karriere. Her vil jeg tro mange faller for fristelsen til å bla litt fort for å komme tilbake til den nervepirrende nåtidsjakten på mordere og neseklippere. Sammen med et svært nøytralt språk er dette av bokas svakere sider. Men det trekker likevel ikke Hypnotisøren ned blant de mange. Spenningen i denne boka står til høyeste karakter. Forfatterne belønner den tålmodige lesere godt når historien spinner videre og de løse trådene samles til en bokstavelig talt sinnssyk slutt.

Hypnotisøren ble antatt av forlaget dagen etter manuset var sendt inn, via en hotmailadresse i navnet Lars Kepler. Da boka kom ut, ble den en umiddelbar suksess, og medie-Sverige lette høyt og lavt etter forfatteren. Det hele antok heksejaktproporsjoner, før forfatterekteparet Ahndoril tilsto å ha begått boka i fellesskap. Alexander Ahndoril vakte i 2006 debatt med sin nøkkelroman Regissøren om Ingmar Bergman. Han kone var tidligere mest kjent for en bok om Tycho Brahe. Krimsuksessen er altså noe helt annet enn de to tidligere har gjort.

Neste bok om Joona Linna er ventet til sommeren. Mange venter i spenning.