De svenske søstrene Camilla Grebe og Åsa Träff har sammen skrevet krimdebuten En slags fred.

Hovedpersonen er psykoterapeuten Siri, som deler kontor med to andre psykologer, Sven og bestevennen Aina. Siri vet mye om smerte, for hun bærer selv på en stor og ufordøyd sorg etter at mannen hennes døde i en dykkeulykke. Siri blir boende i sommerhuset de skulle pusse opp sammen, og synker stadig dypere ned i både tanker og vinglass. Av og til får hun følelsen av at noen følger med henne, og en dag får hun tilsendt et bilde av seg selv i posten.

En dag blir en av Siris pasienter funnet druknet like ved huset hennes. Siri tar det tungt, hun var mer enn vanlig knyttet til selvskaderen Sara. Og i et brev gir Sara Siri skylden for at hun har tatt livet av seg. Men det viser seg at Sara døde før hun traff vannet og at hun dessuten var full av alkohol og beroligende midler. Noen har drept henne for å ramme Siri. Men hvorfor?

Leseren følger også Siris forfølger i korte glimt, og han rykker stadig nærmere. Men ikke før mot slutten avsløres det hvem han er, til stor overraskelse for Siri.

Forfatterne prøver å skape en stadig mer fortettet stemning, men dette blir litt for oppskriftsmessig, i alle fall for den drevne krimleseren. Jeg hadde ikke noe problem med å spise middag da det gjensto tjue sider, og jeg savnet også en noe bedre sammenbinding av personene og deres motiver.

Det tror jeg nemlig disse krimsøstrene klarer! De er dyktige på å skape portretter som går mer enn bare på overflaten. Her er ingen helter, men hele personer med til dels store feil og mangler. De er det lettere å opparbeide et forhold til, og Siri viser seg å ha en vei å gå på det personlige planet. Selv om forfatterne faller for en del krimklisjeer og kan trenge mer øvelse i å bygge en intrige, er dette en velskrevet og spennende debut.