Familien Baye oppdager med forferdelse at sønnen Adam sakte, men sikkert endrer atferd. Han blir innesluttet og veldig lite meddelsom etter at kompisen Spencer begår selvmord. I sin desperasjon over å føle at de mister kontrollen, blir foreldrene etter mange runder med seg selv enige om å installere et spionprogram på sønnens datamaskin for å finne ut hva han egentlig holder på med for tida. Plutselig en dag dukker det opp en kryptisk e-post med ukjent avsender på Adams datamaskin og dramaet er i gang.

Som vanlig skildrer Coben flere dramatiske hendelser parallelt. Vi blir også introdusert for den notoriske massemorderen Nash som tilsynelatende slakter kvinner på de mest bestialske måter, uten at leseren forstår motivet for disse ugjerningene.

I nabohuset til Baye-familien utspiller det seg et annet drama. Sønnen i huset har akutt behov for en transplantasjon og jakten på egnet donor avdekker grusomme og hjerteskjærende hendelser som ligger mange år tilbake i tid.

Som om ikke leseren har nok ugreie å holde styr på, dukker det opp et annet dilemma der venninnen til doktor Bayes datter blir utsatt for et grusomt verbalangrep fra en lærer, noe som igjen fører til mobbing og svært mørke tanker hos jenta.

Persongalleriet er stort og tildragelsene er mange, men Coben manøvrerer leseren gjennom hverdagsdramaer og traumatiske hendelser på en særdeles elegant måte. Leseren suges inn i romanen. Boka blir vanskelig å legge fra seg. Mang en gang må en nikke gjenkjennende og tenke med seg selv at dette kunne faktisk skjedd med min familie og i mitt nærmiljø. De etiske problemstillingene er mange og de engasjerer. Hvor mye av en ungdoms privatliv trenger foreldre å vite noe om, og blir hverdagen roligere og mer trygg ved at de voksne vet og overvåker alt? Hvor langt er det moralsk forsvarlig å gå når en som forelder oppdager at avkommet har havnet i vanskeligheter? Bør alle mørke hemmeligheter fram i lyset, eller er de fleste av oss best tjent med å være uvitende?

Coben samler på utmerket vis alle tråder til slutt og leseren blir sittende igjen med en slags merkelig tomhet og stor tilfredshet på samme tid. Hold tett er et engasjerende, tankevekkende og veldig underholdende mesterverk fra Harlan Coben.