Liza Marklund og James Patterson har skrevet roman sammen. De er begge kjente forfattere i sine respektive hjemland. Svenske Marklund er en av Europas mest bestselgende forfattere, bøkene hennes er oversatt til 30 språk og hun er stadig på lister over verdens mest solgte forfattere. James Patterson er den forfatter som har hatt flest bøker på New York Times’ bestselgerliste – hele 45 titler. Det er altså med en viss spenning man imøteser Postcard Killers.

I USA er man begeistret for skandinavisk krim og Pattersons forlag ønsket at han skulle skrive sammen med en kjent forfatter derfra. Valget falt på Marklund. Patterson kjenner amerikanske forhold og Marklund europeiske – spesielt svenske. Dette har de til fulle utnyttet i romanen.

Tittelen henspiller på det faktum at morderne sender et postkort til en journalist i en avis i den byen der det neste mordet skal skje. Dette mønsteret følges slavisk.

Boken åpner med at et sjarmende amerikansk søskenpar treffer et ungt nygift par i Paris. De flørter hemningsløst med de nygifte og ender opp i deres hotellrom der søsknene forgifter dem, dreper dem bestialsk og rundstjeler dem. Etterpå blir kroppene anrettet på en slik måte at det skal likne et spesielt motiv. Vi blir altså med en gang kjent med morderne, vi vet hvem de er, men vi kjenner ikke hensikten deres med ugjerningen. Det er tydelig at ofrene velges tilfeldig, men at det ligger en overordnet plan bak.

Boka legger opp til en energisk jakt på morderne, av politiet i byene der de dreper, av en amerikansk politimann som har sine helt egne grunner til å jakte på dem, samt etter hvert av media. I Sverige får en ung svensk journalist og kriminolog postkortet. Hun har evne til å se på saken med kritiske øyne, hun tar ikke noe for gitt og bidrar i betydelig grad til å finne morderne.

Da leseren tror at alt er i boks, og at dette vel tross alt ikke var så spennende, kommer det en ny vri på det hele. Derfra blir en mer og mer engasjert og følger oppnøstingen og løsningen uten å kunne legge boka fra seg. Marklund og Patterson har skrevet en original og overraskende krim i et halsbrekkende tempo, med uventede vendinger. Den fremmer i høyeste grad lesegleden.

De av oss som kjenner Marklund som forfatter av bøkene om Annika Bengtzon, vil legge merke til at det ikke på langt nær er lagt så mye vekt på hovedpersonenes privatliv. Bengtzon har til tider et så stresset privatliv at det blir vanskelig å følge hovedhistorien. I Postcard Killers mister man den aldri av sikte.

Språket er enkelt og boka er lettlest, av og til ispedd morsomheter. Om den litterære kvaliteten er blitt slik Patterson ønsket seg gjennom et samarbeid med en skandinavisk krimforfatter, er vanskelig å uttale seg om.