Tre unge gutter, barndomsvennene Tarjei, Trygve og Kristian, verver seg til tjeneste i de norske styrkene i Afghanistan. Ingen av dem kommer levende tilbake.

Helga Flatland debuterer med denne romanen, som må karakteriseres som en oppvekstroman. Dette handler om livet i ei lita bygd, og om de tre guttene som vokste opp der. Romanen har fire fortellerstemmer, et fint grep for å få fram historiene til guttene og miljøet rundt dem. Vi følger de tre gjennom oppvekst og skolegang. I omtrent to tredeler av romanen fortelles historiene til to av dem, Tarjei og Trygve. Den ene mora og en nabo utgjør de to andre stemmene.

Tarjei bor på en gård høyt oppe i dalen, og alle regner med at han skal overta den en dag. At han har en eldre søster, som egentlig er odelsjente, snakker ingen om i den sammenheng. Da han skal velge linje til videregående skole, ønsker han egentlig å søke mediefag eller allmenn. Men han føler et press til å velge landbruk. Etter videregående drar guttene i militæret, og der kommer ideen om å søke seg til Afghanistan etterpå. Utferdstrang og eventyrlyst er drivkreftene. Forfatteren dveler lite ved hvorfor de gjør nettopp dette valget. Tarjei er blitt eldre og lar seg ikke så lett påvirke av familien, som prøver å få ham til å ombestemme seg. Mange unge ønsker seg vekk fra hjemstedet, det virker ofte for smått og trangt. Noen velger å reise rundt i verden i en periode andre velger studier i utlandet. Men disse tre ungdommene velger altså noe annet, noe farligere og utfordrende på en annen måte. Det er forfatteren som velger at de forlater bygda på denne måten, og at det ender så tragisk at alle tre dør. Dermed får historien også et aspekt hvor sjokk, sorg og savn blir en vesentlig del for alle dem som skal leve videre i bygda.

Jon Olav er bonden på nabogården til Tarjei og familien. Gjennom hans historie får vi naboenes og bygdas stemme. Sønnen Sigurd er to år eldre enn de tre omkomne. Hans sorg er veldig stor. Hvorfor forstår vi senere. Vi får også historiene til Tarjeis mor Karin og Trygve. Morens stemme er på bokmål og Trygves på nynorsk.

Helga Flatland veksler mesterlig mellom bokmål og nynorsk i denne debutromanen. Tarjeis historie er skrevet på bokmål, han snakket ikke dialekt og skrev ikke nynorsk. Jon Olavs stemme er naturlig på nynorsk, og slik kommer vi nærmere bygda og stemningen der. Hans tanker når de tre guttene er døde er nok felles for mange i bygda, «Skjønnar med eitt omfanget av kva som har skjedd, korleis alt verkeleg kjem til å bli forandra. Skjønnar ikke korleis me nokon gong skal klare å komme over dette».

Forfatteren har tegnet gode portretter av ungdommene og fint karakterisert bygdemiljøet. Hun har klart å gi gode skildringer av de unge guttenes oppvekst med drømmer, lengsler, problemer og forventninger. Her er en debutant som ikke bare skriver godt. Hun skildrer disse unge guttenes verden på en følsom og tillitvekkende måte.