Niels Chr. Geelmuyden er kjent som en særdeles skarp og vittig portrettør. Han har skrevet rundt fem hundre portrettintervjuer, og øser av sin erfaring i artikkelsamlingen Ubuden gjest.

Tittelen viser til portrettintervjuerens rolle; å være en ubuden gjest i andres liv. Geelmuyden har 24 års trening i å være det, i tillegg til at han har vært kåsør, spaltist og utgitt mer enn tjue bøker.

Han starter med å ta seg selv grundig ned. Den fryktede portrettøren påberoper seg å være en sosial vanskapning, udiplomatisk og avvist på mange områder i livet. Også i forhold til portrettintervjuet som sjanger viser han stor ydmykhet, mens han ikke er snau når det gjelder å påskrive enkeltmenneskers pass, kanskje særlig redaktører, næringslivsledere og politikere. Og at Geelmuyden har en elegant og krass penn står ikke til å nekte for. Det er underholdende å lese om hvilke avslag han har fått, hvor mye jobb han legger i å finne en tittel, hvilke feil portrettintervjueren har gjort og betydningen av grundig research. Boka har naturlig nok størst interesse for skrivende mennesker av mange slag, men skrivestilen og enkelte pikante avsløringer gjør dette til underholdning for flere også.

Et helt kapittel er viet Geelmuydens mest omtalte og kjente intervju. I 1993 intervjuet han Gro Harlem Brundtland, og valgte til slutt å trykke den usensurerte versjonen av det, etter flere runder med oppdragsgiver og Statsministerens kontor.

En del feilskrivinger av navn har sneket seg inn i boka, og det anbefales å porsjonere ut lesningen noe, for rett og slett ikke å få en overdose Geelmuyden. Ellers er det lite å utsette på den, og mange språkligheter å glede seg over.