Trude Teige debuterer som krimforfatter med sin tredje bok. Og det gjør hun svært underholdende og solid.

Det lukter seriefigur av anstrengelsene som legges ned i å etablere hovedpersonen Kajsa Coren. Coren er ambisiøs tv-journalist og tobarnsmor, gift med kjent psykolog, på særdeles godfot med politiets sjefetterforsker, og stadig bekymret for en mor med begynnende demens. Den travle familien basker med små og store dilemma som særlig hovedpersonen setter sine ord på, og som nok mange kvinnelige lesere vil kjenne seg igjen i.

Kajsa har egentlig sluttet å jobbe med kriminalsaker for å ikke komme i konflikt med mannens engasjement for politiet. Hun klarer likevel ikke dy seg da hun tilsynelatende helt tilfeldig blir førstemann på åstedet for et dobbeltdrap. Enda mer tilfeldig begynner Kajsa etter hvert å lukte en sammenheng mellom dobbeltdrapet og prosjektet hun er i gang med, om norske barnehjemsbarn. På toppen av det hele melder en mystisk kilde seg med materiell som tyder på at flere tidligere ansatte ved de famøse barnehjemmene er blitt tatt av dage over en lengre periode. Kajsas mistanker går i retning av at et tidligere barnehjemsbarn er ute på hevntokt. Problemet er at det er mange som har motiv.

Mistanken bekreftes tidlig for leseren, da den ukjente introduseres i form av en anonym fortellerstemme, som åpenbart har skumle hensikter med tv-journalisten. Det kommer etter hvert fram at den anonyme er tett på Kajsa, også tettere enn når han står ute i vinternatta og ser på henne på verandaen. Den anonyme framstår gradvis riv ruskende gal, og spenningen er bygd høyt opp da han bestemmer seg for at det er tid for teppefall.

Alt om barnehjemsforholdene skal være basert på faktiske kilder. Intrigen som spennes rundt temaet er helt ålreit. Rare ting skjer her i verden. Språket er godt og effektivt. Men slutten er ikke den beste delen av boka.

Det som tiltaler mest ved Noen vet i denne lesers øyne, er karakteren Kajsa Coren. TV2-journalisten og forfatteren Trude Teige pøser på med skarpe observasjoner, gjenkjennelige karakterer og plausible scener fra livet som profilert journalist i hovedstaden. Det ligger brytninger under overflaten både i familielivet og karrieren, som definitivt kan bygges videre på.

Det slutter brått, men jeg tipper at Kajsa Coren vil snuble over nye kriminalgåter i framtida.