Liker du moderne romantikk ispedd spenningsmomenter som en gal stalker? Da liker du kanskje Astrid Prag Vargas' debutroman 99. Jo da, 99 er en ålreit kjærlighetshistorie, hvis beste trekk er at den likner på virkelighetens kjærlighetshistorier.

99 er ikke pyntet på med store ord eller nitide kjærlighetserklæringer. Det er en ærlig roman om å begynne på nytt i midten av livet, om kjærlighetsforhold som går i dass og om en gal mann som finner deg til tross for forsiktigheten du utviser på nettet. Men selv om det er virkelighetsnært og ærlig, trenger det ikke være enkelt.

For 99 framstår dessverre som noe enkel. Kanskje har Astrid Prag Vargas vridd hjernebarken i det uendelig for å få historien så virkelig som mulig, men språket og vendingene kunne godt by leseren på noe mer enn en kjærlighetshistorie som passer til vår tid. Som leser savner man ikke det pompøse og lyriske, men man savner det som ikke er skrevet mellom linjene.

Ninni er nyskilt med tre barn. Hun flytter fra mannen og inn i en leilighet i Sandvika. Å gå på byen og sjekke menn er ikke et reelt alternativ for henne, men det er egentlig ikke nettdating heller. Helt til en venninne forteller om sine positive erfaringer ved å være på nett.

Ninni oppretter en profil på «Hjerte mot hjerte» under nicket 99. Hun prøver og feiler. Har kaffedater, middagsdater og blir forelsket, men forholdet holder ikke. Hun klarer ikke å glemme en av de første hun skriver med, men han slettet profilen sin da han fant ut at nettdating ikke var noe for ham, og Ninni sitter bare igjen med fornavnet til drømmeprinsen. Etter hvert får hun mer alvorlige ting å tenke på. En mann gir henne gule roser. Først avfeier hun rosene, men etter hvert begynner stalkeren å bli mer påtrengende. Ninni er ikke lenger trygg i sin egen bolig.

Spenningstoppen øker i takt med stalkerens intensitet, og dette er et godt supplement i en ellers noe tam roman. Spenningsmomentet viser også hvor forsiktig man bør være når man legger ut informasjon om seg selv på internett. Ninni, navnet på barna og en løs geografisk beskrivelse av hvor man bor er nok til at skumle menn kan finne deg.

Utover dette er 99 ikke noe mer enn grei lesning. Som leser kommer man ikke godt nok innunder huden på Ninni til at man får reell sympati for henne. Hun er en god mor, en god markedssjef og en omsorgsfull kvinne. Utover dette er det lite som gjør at man føler man blir kjent med romanens hovedkarakter. En roman kan være så virkelighetsnær og ærlig den bare vil, men når den ikke klarer å vekke innlevelsen havner den midt på treet.