Voguesville er et modernisert navn på Vågsbygd, som er en forstad til San Cristian. Cornelius Jakhelln skriver om hjembyen Kristiansand, men noen friheter har han nok tatt seg i romanen. Med Voguesville går Jakhelln bort fra den norrøne mytologien og skriver seg fram til samtida. Selv om forlaget har satt krimstempel på romanen er det like mye samfunnssatire og humor. Med en morsom penn og finurlige karakterer skaper Jakhelln en interessant og høyst underholdende verden i Voguesville.

Hovedpersonen er ei måke. Først trodde jeg måkebeskrivelsene var karakteristikker på en politietterforsker med kvaliteter og utseende som ei måke, men etter hvert viser det seg at etterforsker King faktisk er ei måke. King er forvokst måke, oppdratt av mennesker. Etterforskeren kom inn i politiet på kvotering og bruker høyst uvanlige metoder for å fakke gjerningspersoner. På fritida er måka frontfigur i et rockeband og veldig glad i øl. Hans makker er lesbiske Hanna Holiday setter stadig King på plass når han trår over streken. De blir satt på saken når rikingen Esteban Loyola blir funnet drept med et pentagram innskåret på kroppen, og et satanisk vers på en lapp på åstedet. Slik blir leseren dratt inn i en konflikt mellom satankulten Luciferianerne og Jesuistordenen. Motivet viser seg imidlertid å være et helt annet enn konflikten.

Historien er nokså ellevill, men Jakhelln drar det absolutt i land. Med sine snodige vendinger og humoristiske framstillinger gjør forfatteren Voguesville til fornøyelig lesning. Her får man stadige referanser til tungrockens verden, men også til populærlitteratur som Dan Browns Da Vinci-koden. Plottet i romanen er ikke så originalt, men Jakhelln tar originaliteten i måten han framstiller historien på. Forfatteren har fulgt krimoppskriften nøye, men frihetene ligger i de små og store overdrivelsene som igjen vitner om parodier på stereotypier og krimsjangeren. Jakhelln treffer godt når han med Voguesville kommer med elleville skyts.