En av verdens store filmskapere, amerikaneren David Lynch, har fått lyst til å dele med oss hvordan han makter alt styret med å leve og det å prestere. Han sier han henter styrke i meditasjon og kaller det å fange storfisken, Catching the big fish. Da må en ut på dypt vann, nå ned i dypere lag.

Det er ikke så ofte vi ser folk sitte i dype tanker, men akkurat det er forutsetningen for meditasjon, prøve å nå ned til det i vårt sinn vi så sjelden kommer i kontakt med. En trenger et mantra, det er en sammensetning av bokstaver, en lyd som ikke er forbundet med noen verdens ting. Det mantraet må du innom et meditasjonssenter å få, sammen med litt instruksjon.

Ikke alle våger det heller, for det kan være noe skremmende i å oppsøke stillheten, men det er ingen kunst å lære seg det.

Ganske tidlig i livet ble Lynch klar over at kunstnerlivet, det var det livet han ville leve. Det betydde mye frihet, fordi en kunstner trenger tid, tid til å danne seg et mentalt bilde, tid til klargjøring.

En del kunstnere tror at sinne, aggresjon og depresjon gir dem fordeler i arbeidet. Slik er det ikke, mener Lynch. For å skape må du ha energi, klarhet, være i stand til å fange ideer og sterk nok til å tåle stresset som verden gir. Derfor er det naturlig å hente styrke i ditt indre. Det velbehaget er som en vernedrakt! Opplever du nok velbehag, er du uovervinnelig.

Meditasjon prøves nå ut i USA på skoleungdom med gode resultater. "Det er helt forbløffende å se på ungdommene som blir med. Stress fester seg ikke på dem lenger; det er som vann på gåsa." Lynch har sett at barn lider, skriver han. De blir plaget av stress fra de er stadig yngre, nesten med en gang de er ute av krybben.

Stritter du fremdeles imot og synes at meditasjon er noe alternativt sludder som noen skal tjene penger på? Men det fins vel knapt noe billigere og mer avslappende enn meditasjon, så hvorfor ikke?

Boken har poengterte kapitler, litt for korte, men en fin inngang til hans filmer. Blant dem finner vi Blue Velvet, Wild at Heart og tv-dramaet Twin Peaks.