I denne boken dveler Inge Eidsvåg ved det han elsker over alt, nemlig bøker. Han har denne spesielle blandingen av seriøs analyse, stor litterær bagasje, smittende engasjement og et lettflytende språk. Evnen til å skape indre bilder, innlevelse, gjenfortelling er viktig for oppøvelsen av den leseferdigheten som norske skolefolk er på leting etter. Eidsvåg må være en inspirator!

I forhold til boka er fjernsynet et totalitært medium, skriver Inge Eidsvåg. Det legger beslag på to av våre viktigste sanser samtidig: hørsel og syn. Der fjernsynet står på, fanger det alles blikk og oppmerksomhet, alt annet må vike. Han kunne også tatt med avisene og deres bilag, som stjeler mer og mer av vår knappe tid. Så spørs det da om vi bytter avis/tv med bok – av og til – og skaper våre egne indre bilder. Vi vil aldri angre.

Med så mye kunnskap om litteratur som Eidsvåg bringer, og med sin lærerbakgrunn, kunne boken om lesningens velsignelser, fryd og fred, lett blitt doserende. Han unngår det, så vidt.

Evne til tilgivelse, men ikke for enhver pris, og manglende følelsesevne er alvorlige emner som Eidsvåg viser oss i Simon Wiesenthal selvbiografiske bok, Solsikken, og i en liten flis av en bok, Vi Eichmann-sønner, av Günther Anders, tysk-østerriksk journalist, filosof og essayist.

Eidsvåg forholdt seg nærmest i lykkerus til Hamsuns bøker fra han som 15-åring leste Sult, helt til en kar på et sosialistmøte, buste ut: Men vet du ikke at han var nazist? Han fortviler over Hamsuns nekrolog over Hitler. Han leser for å finne nazistiske, fascistiske ideer i bøkene til Hamsun, men finner det ikke. Etter Brynildsens bok Svermeren og hans demon er han igjen i villrede, men slår seg til ro med at det kun er to setninger i hele Hamsuns diktning som har en nedsettende tone overfor jøder og at en må skille mellom dikteren og politikeren.

Amin Maaloufs Korstogene sett fra arabernes side (1983) og andre romaner gir Eidsvåg anledning til å gå inn for det som må være hans hjertebarn, forsoning gjennom dialog. Det har vært holdt atskillige kurs på Nansenskolen om nettopp dette.Hovedpersonens svik og åpningen som byr seg for at det er mulig å gjøre det godt igjen, er tema i Drageløperen av Khaled Hosseini fra Afghanistan. Det er mange år siden ei bok gjorde så sterkt inntrykk på meg, skriver Eidsvåg. Det sier ikke lite.