Hva gjorde Gud på den syvende dagen da han hadde skapt alt? Han hvilte – den syvende dagen er ennå ikke over, og han hviler fremdeles og lar mennesket med sin frie vilje styre.

Nye tanker, nye innfallsvinkler du aldri før har kommet inn på, her i den svenske legen og livskunstneren Stefan Einhorns roman. Einhorn lar en jødisk far, oppvokst i Polen under annen verdenskrig, fortelle til sin sønn i en jødisk muntlig tradisjon der ikke noe er nedtegnet. Samtalene dreier seg i alt vesentlig om meningen med livet og hvilke oppgaver mennesket har.

Det hele er satt inn i en dramatisk ramme der døden er nær, men la oss si at vår vitenskap bringer oss dit at vi ikke bare blir hundre år og like spill levende og friske som førtiåringer? La oss tenke oss at vi lever i to hundre år?

For det var nemlig to trær midt i Edens hage, slik vi kjenner det fra Bibelen, ikke bare det ene, kunnskapens tre, som Eva lokket Adam til å spise av slik at de kom til å kjenne godt og ondt.

Gud drev de to ut av paradiset, for at han ikke skal utrekke sin hånd og ta også av livsens tre og spise og leve evindeligen. Ja, det står det i Det gamle testamente. Det var altså to trær som vakte interesse i Edens hage. Hva om de hadde spist av livsens tre?

Den gamle jødiske faren hadde en kritisk innstilling til Bibelen og sa den var en blanding av den dypeste visdom, guddommelig innsikt, framsynt kunnskap, primitivt tenkesett, ondskapsfulle vrangforestillinger og rene dumheter.

Enhver religion må gjennomgå revolusjoner en gang imellom slik en gammel rabbi allerede på 200-tallet sa at han som ønsker å innrette hele sitt liv etter en streng og bokstavelig tolkning av Skriften, er en dåre.

Stefan Einhorn var gjennom en livskrise for elleve år siden og hadde opplevelser som vanskelig kan beskrives. Denne boken er en takk til hans foreldre og spesielt til faren som han hadde et anstrengt forhold til i oppveksten. Nå er tiden kommet for en samtale som strekker seg over sju dager.

I betydelig grad vil enhver som leser denne boken lære seg å lytte til egen indre kraft, en åndelighet. Vi er alle bestemt for noe, vi har alle vår individuelle oppgave. Helst skulle vi fått med en håndskrevet lapp da vi ble født og der skulle det stå hva vi skulle oppnå. Det kan ta tid å finne hva denne oppgaven innebærer, men du bør sette av den tiden. Vi må se på det som en oppgave at vi en dag skal forlate en verden som er litt bedre enn da vi kom til den.