Som på livefronten har TNT når det kommer til albumutgivelser hele tiden vekslet mellom det greie og det geniale. Comebackalbumet My Religion er et album breddfull av godbiter, oppfølgeralbumet All The Way To The Sun noe mindre fylt opp. Tony Mills-debuten The New Territory hederlig nok, men sprikende. Atlantis spennende og annerledes på en god måte. Nå er det imidlertid Engine det gjelder, og her er alt på plass. My Religion møter Tell No Tales til et durabelig kalas, og resultatet har blitt låter som det blytunge tittelkuttet, den melodiøse, men metallfylte Ship In The Night, den hissige, men fortsatt melodiøse Barracuda, den korte, Break The Ice-aktige A Farewell To Arms og Don't Misunderstand Me, som det lukter sommer og Los Angeles av lang vei.

Låtene sitter som støpt denne gangen, og man skal nå som Tony Mills endelig har funnet seg til rette både som vokalist og låtskriver sammen med Ronni Le Tekrø, lete med lys og lupe for å finne noe alvorlig å pirke på. Produksjonen er TNT-metall etter godt, gammelt merke, men med et moderne og tidløst snitt. Men det viktigste er likevel at låtene er blivende klassikere alle som en. Sliter fortsatt litt med Come, men etter noen snurrer til vil nok den også ramle på plass. For gamle fans er det verdt å merke seg at vi på Engine nærmest får oppleve en del 2 av Klassisk Romance, i form av den korte, akustiske A Signature On A Demon's Self-Portrait med Tekrø på klassisk gitar. Engine kommer sammen med et magasin i en godt igjenklistret konvolutt. Magasinet inneholder intervjuer med bandet, i tillegg til intervjuer med karer som Vinni fra Paperboys og Silenoz fra Dimmu Borgir. Her hadde det gjort seg med en grundig språkvask og redigering, for intervjuene er lange og omstendelige uten at så mye egentlig blir sagt. I intervjuet med Tony Mills får vi for eksempel høre alt om klubblivet i Birmingham på sytti- og åttitallet, men bare noen få linjer om vokalistens jobb i TNT. I et TNT-blad i forbindelse med et nytt album vil jeg lese alt om arbeidet med det nye albumet, og ikke fullt så mye om et øltørst TNTs møte med Zakk Wylde, for å si det sånn.