Jeg skjønner ikke hvorfor plateselskapets presentasjon av Ingeborg Selnes' nye album Heartcore vektlegger så sterkt at dette er elektronisk musikk. For dette er da faktisk noe av det mest organiske av norsk popmusikk jeg har hørt på lenge en poprock av en lys, luftig, lekker og leken karakter, som nokså umiddelbart bringer tankene hen på referanser som Maria McKee, Belinda Carlisle eller Briskeby (på sitt første og beste).

Med et i høyeste grad levende band bak seg kjører Bodø/Oslo-jenta i gang med I Don't Believe, Feel It og Open Your Heart alle høyst melodiøs, energisk popmusikk med et inspirert, klukkende lydbilde, og hvorav de to sistnevnte allerede har nådd radiokanalene som singler.

Det er likevel når spor nummer fire, Seven Weeks, bygges opp og opp gjennom stadig nye variasjoner, bridge'er, inn- og utkoblinger av stemmer og instrumenter, at dette blir helt suverent. Dette er kort og godt en åpenbaring av en låt, som gir noe av den samme lykksalige følelsen som da den unge Hilde Heltberg serverte den legendariske Skrinet med det rare i i 1982. Det bruser og klinger i de skjønneste harmonier, det er tempo og driv, og det er så melodisk slående som det bare går an. Etter hvert er det også som om Benny Andersson slenger innom studio med sitt henrykt løpske Abba-piano. Ingeborg og teamet bak henne viser så tydelig at de virkelig tror på låten, de dyrker og dyrker den ja, dette er bare så inni granskauen herlig!

Samme innstilling gjentas særlig på Artificial Plan og Hurricane. Sammen med den sprudlende poprocken kommer det også mange morsomme sidelyder i lydbildet elektroniske? men de overtar aldri, danner bare en enda flottere helhet. Platen har selvsagt vært gjennom omfattende produksjons- og mikseøvelser, både i Norge og Sverige, for å få dette hyperdelikate preget. Men samtlige låter er skrevet av Ingeborg sammen med trommisen Are Sørensen. Ingeborg debuterte for øvrig med albumet The Zoo for et par år siden.