Kongsvingersangeren Roy Lønhøiden kom ut av de dype skoger med fine sanger og en karakteristisk stemme i 2004, og har siden debuten Det ensomme landet gitt ut tre album. Det ensomme landet, Sanger fra skogen og Når dagen demrer blått, danner aller Lønhøidens «debuttrilogi», og det er følgelig sanger derfra som danner kjernen i dette tidlige oppsummeringsalbumet.

På Tilbake i tid får vi et gjenhør med 16 Roy Lønhøiden-kjenninger. I tillegg får vi servert to låter fra Stein Ove Berg-hyllestalbumet Manda morra, og Tilbake i tid som er en helt ny låt, gjort i samarbeid med produsent Frode Jacobsen, som blant annet har jobbet med Madrugada og Ingrid Olava.

Tilbake i tid viser en mer tyngre bandutgave av Roy Lønhøiden, noe som kler hans i utgangspunktet ganske så beskjedne og nære stemme overraskende godt.

Ellers lar vi oss fortsatt begeistre av sanger som Vann og ved, Rekendes på ei fjøl, Toget hass far og Til jeg kan reise meg igjen som til tross for fin oversettelse og inderlig stemme for countryrockfolket ene og for alltid vil være forbundet med kanadiske Blue Rodeo.

Samlingen er helt ålreit med bare tre album å plukke låter fra stopper antallet låter praktisk talt seg selv men bortsett fra at Roy Lønhøiden i tekstheftet ser sitt snitt til å markedsføre fotoutstillingene sine i Kongsvinger og Gvarv i august, er han sparsom med informasjon til lytteren. Riktignok får vi oppgitt hvem som spiller på hvilke låter, men interessant lesestoff, ikke minst om typen Roy Lønhøiden, hadde så absolutt vært på sin plass.

Pluss imidlertid for de to Manda morra-låtene, hvor han tar Stein Ove Berg-selvbiografien Prøv se meg som elva, og gjør nesten om til sin egen. Uten tvil albumets flotteste øyeblikk.

Samlingen forteller at vi i Roy Lønhøiden har å gjøre med en særegen og jordnær artist, og med tittelkuttet smidd i rockesmia til Frode Jacobsen, skal man ikke se bort ifra Lønhøiden på det neste albumet tar turen ut av Finnskogen og inn til byen. Kanskje så langt som til Kongsvinger.