Einar Stenseng følger opp 2006-debuten på en fin måte med II. For selv om hele albumet har noe uforløst over seg, er det ingen tvil om at Stenseng med tid og stunder kan seile opp til å bli en norsk Nick Cave, eller Lou Reed, for den saks skyld. Den mørke stemningen som ligger rundt låtene passer Einar Stenseng karakteristiske, nærmest Øystein Greni møter Morten Harket-stemme, perfekt. Bare synd at det er på så få låter alt stemmer for unge Stenseng som har levd et nomadeliv i Berlin og følgelig fått en hel del inspirasjon derfra.

Albumet inneholder 12 låter, og det er mye spennende å lytte til. It's been a bad year og de absolutte høydepunktene Precious one og Careless love er alene verdt en grundig lytt, samtidig som det er fascinerende å høre fyrens omgang med forskjellige uttrykk. Dessverre er det noe som mangler. Enten de helt glitrende låtene eller en villere og mer uforutsigbar produksjon. Aller helst er det vel begge deler. En mørk fargeklatt er mannen og skiva åkke som.