Vokalkvartetten Smyr fra Ålesund tar med sitt andre album det stille og nærmest sakrale lydbildet et skritt videre enn som var tilfellet på 2003-debuten St. Sunniva. Mye av årsaken til det er programmerer og trompetist Steinar Løberg Værnes, som følger jentene som en skygge albumet igjennom. Det klinger med Løberg Værnes sin hjelp så drømmende og «keltisk» av kvartetten at de rett som det er sveiper innom det drømmende lydlandskapet til Enya.

Det er kvartetten selv om har skrevet all musikken og alle tekstene bortsett fra på to låter hvor de har lånt vers av Olav H. Hauge og det er tydelig at de føler de har funnet sin formel, for det låter gjennomgående ganske så likt dette her. Noen sanger med litt lave skuldre og lek med stemmebåndene hadde vært å foretrekke, selv om Steinart Løberg Værnes gjør en god jobb med å bryte opp albumet med den fine instrumentalen Lysning.

Det er med andre ord et album for de sene kvelder med den riktige solnedgangen dette her eller hvis du vil gi grillkompisene dine et soundtrack de sent vil glemme ...