Som alltid ligger det dramatiske teateruttrykket som et fundament når Hilde Louise Asbjørnsen gir ut et album, men denne gangen har teateret fått nærkontakt med popmusikken.

På sine foregående album har Asbjørnsen presentert låter med en solid forankring i jazzen, men denne gangen har hun altså gitt seg mer popmusikken i vold.

Det kler henne utmerket, for selv om hun ikke kan la være å dramatisere låtene slik at de høres ut som de kunne vært spilt inn på en kabaretscene under forbudstida, er det likevel en friskhet og råskap på Never Ever Going Back vi ikke har hørt fra henne tidligere.

Åpningssporet, den mystiske og med godvilje Kaizers-aktige Trans Siberia er kløktig nok valgt som singel, men det er når hun tør å blande popmusikken med leken kabaret at hun låter som best. When You Are Gone er et av albumets fremste representanter for den vellykkede miksen av sjangre, mens hun slipper alle hemninger på Wartime som også er en god låt.

Samtlige låter er signert Hilde Louise Asbjørnsen, mens Anders Aarum har gjort en god jobb som produsent. Rent musikalsk gjør Aarum brorparten av jobben. mens Atle Nymo har fått tildelt oppgaven med å skape teatermagi med sine klarinetter og saksofoner.

Hilde Louise Asbjørnsens flørt med både pop og rock er svært så vellykket, spesielt når det er så tydelig at hun under noen omstendigheter ikke vil gi slipp på den friheten jazzsjangeren gir henne.

Et variert og spennende album fra en spennende vokalist som etter dette kan dukke opp med hva som helst på neste album. Vi venter i spenning med smil om munnen.