Sogns følger opp debutalbumet Det koster å vara kar på en oppsiktsvekkende spenstig og ikke minst modig måte. Her blander og mikser bandet forskjellige stilarter uten å helle sirup i danseskoene eller vanne ut sjangeren. Her finnes det som med debutalbumet frisk i minnet lett kan kategoriseres som «typiske» Sogns-låter som Vil du vara mæ, Je er mænn og Greven ta bar bakke kvikke og dansbare låter med glimt i øyet, men også et godt knippe låter som viser at bandet siden sist har hatt en rivende utvikling. Spesielt vokalist Espen Hagen Olsen står fram som en trygg og solid vokalist, mens gitarist og hovedlåtskriver Martin Haugen på sin side vender uredd det andre kinnet til og har kommet opp med noen helt fantastiske låter som den Hellbillies-inspirerte Skygge ta seg sjøl og den poppete balladen Usynlig kar som må være en av de flotteste danseballadene som har kommet på lang, lang tid. Naturligvis er Aage Sogns trekkspill viet stor plass i lydbildet, og det er bra, for finnes det noe kjedeligere enn syntetiske bæljespell? Instrumentalen swing med oss viser gutta i fint driv, et driv de har albumet igjennom fra a til å.