Klarinettisten Georg Reiss er tro mot sine New Orleans-røtter når han sammen med Håkon Gjesvik (piano), Audun Ellingsen (kontrabass) og Torstein Ellingsen (trommer) gir ut en samling lånte og egenkomponerte jazzperler med en viss eim av «trad» over seg. Jeg sier «viss», for det verken syder eller koker av låtene her, selv om Georg Reiss går befriende virtuost til verks på sin egen Santos 1948.

Selv om medlemmene har bakgrunn fra såkalt gla'jazz, holder de seg på bakken albumet igjennom. Åpningssporet Bounty av Vigleik Storaas er fin, mens Olle Adolphsons smått legendariske Trubbel hadde fortjent litt mer galskap i arrangementet.

Standardene My Funny Valentine og Duke Ellingtons Angelica er kledelig nydelige, det samme er Harry Barris' I Surrender Dear som i all sin lekkerhet nok seiler opp som albumets aller flotteste spor.

Likevel sitter man igjen med en følelse at det hadde vært så moro og hørt den glitrende kvartetten slippe seg skikkelig løs cajun style!