Oppildnet av sin deltagelse i det norske Grand Prix-finaleriet har Alexander Stenerud hentet opp igjen noen gamle saker han lagde sammen med Henrik Njaa som gruppen Zuma tidlig på 2000-tallet, koblet dette til noen nyere innslag, og oppsummert sin innsats for norsk popmusikk på samlealbumet Pearls. Det er dessverre ikke mye å skryte av. Det vil si, som enkeltstående radiosanger kan eller kunne kanskje mye av dette fungere, men som en sammenhengende samling blir det til de grader likelydende, uspennende og flatt. Inspirasjonen fra 80-tallshelter som Pet Shop Boys ligger og vaker, uten at det hjelper.

Startlåten Pearl fra 2001 er et rytmespor lite annet. Det mest av det andre er seig, uorganisk elektro-klissepop uten noen finesse. Årets Grand Prix-låt Give It To Me er tross alt av det bedre her, med litt løft i melodien og litt spenst i fremføringen. Også Find My Girl fra 2009 har en viss karakter og stemning. Ellers finne jeg som sagt lite å glede meg over. Det hjelper ikke hvor store hitlåter noe av dette eventuelt måtte ha vært en gang. Et svakt gjenkjennelsens skjær her og der gir ingen gåsehud, bare et gjesp.