Som med så mange ringrever, vet man hva man får når John Hiatt klyver ut av studio med en bunke nye låter under armen.

Det er støvete og drivende gode gitarlåter med en eim av americana og rock 'n' roll vi får servert, og selv om albumet glimrer med soleklare og fjellstøe hits, er John Hiatt tryggheten selv både når det gjelder melodier og tekster.

Albumet svinger godt mellom «typiske» John Hiatt-låter og mer rock-a-billy-aktige saker. Houlin' og Homeland er eksempler på kutt hvor veteranen ser bakover i tid uten å verken bli nostalgisk eller traurig. Det er i det store og hele en glad og fornøyd John Hiatt vi møter her, som etter å ha gjennomført konserter med Lyle Lovett tydeligvis har fått ny og livsgivende bensin på tanken igjen.

The Open Road er John Hiatt på det jevne, og et finfint comeback etter noen hvileskjær.

Men et superalbum som bring The Family og naturligvis Perfectly Good Guitar er det ikke, men det er neimen ikke langt unna.