Egil Hegerberg er på farten igjen, og som ledd i at mannen fyller 40 år i år, kommer Bare Egil Band ut med et album breddfull av en manns betraktninger om mangt og meget. Som med alt annet Egil Hegerberg har fingrene sine borti musikalsk, er det ujevne saker vi får presentert. Noe er dumt, noe er plumpt mens noe er rett og slett genialt.

Forgjengeren Jeg er helt rå var en skuffelse, derfor er det godt å høre at Egil virkelig har fått dreisen på låtene og ikke minst tekstene denne gangen.

Sjangermessig får vi alt fra trivelig popmusikk til noe Black Debbath kunne spilt inn. I fyr og flamme starter med en såkalt typisk bare Egil-låt. Jeg bare er verken fugl eller fisk, men det er låt nummer to, den mildt sagt geniale far til sønn-låten Ta for deg nå. Den elleville Pils og padde er artig, Grungejoik er et tullete hvileskjær mens han nærmest går Euroboys i næringa med den sommerlige Sommer i Sahara som faktisk har alt som trengs til å bli en real sommerhit! Jeg fuckings hater spøkelser behøver vel strengt tatt ingen nærmere presentasjon, det gjør vel heller ikke Murer som hører til blant nedturene på albumet. Egil Hegerberg ser som vanlig både hit og dit, og sparker vennlig hit og dit. Den frie og uavhengige presse er en godbit, det samme er den elleville Duett mellom refusert designer og representant for norsk form som ligger i grenseland hva galskap angår. Men selv om det er jevnt over artig det vi får servert på I fyr og flamme, er det når Egil klarer å kombinere en bra melodi med kløktige rim og en hysterisk morsom tekst vi hører hva som bor i mannen. På Stabekk kino er det fulltreff, hvor linja Men noen bøller bakerst i salen, antakelig fra østkanten et sted/kastet omkring seg med godter/og noe av det traff lerretet bare sier litt om hvor genial han er på uforutsigbare rim. Krutt i kølla med rockeren Tore Moren på gitar runder av albumet. Heldigvis for vi nesten si, for det er grenser for hvor mye vi orker å lytte, le og tenke på en gang.