Etter fire album vet man hvor man har brumunddølen Gaute Ormåsen. Han har for lengst etablert seg som en god leverandør av ungdommelig voksenpop på norsk, selv om albumene har vært av varierende kvalitet. Så også på Oss imellom som varierer fra knallsterke poplåter til låter det høres ut som fortsatt er på demostadiet. Albumet åpner med MGP-låten Synk eller svøm. Det er en knallgod tempolåt som passer Gautes stemme perfekt. Låten er velprodusert og herlig svulstig, og gjør at man umiddelbart får store forhåpninger til albumet. En hemmelighet er en trivelig, om enn noe anonym kvikkas, mens Glorien er som med Synk eller svøm en velprodusert godbit hvor både instrumentering og arrangementer yter Ormåsen den respekten han nå fortjener som vokalist. Oss imellom inneholder flere ålreite låter, deriblant Sånne som deg, hvis refreng minner sterkt om The Connels eneste hit 7475. Plutselig dukker en gammel Roy Martin-kjenning opp. Raufossingens country-pop-godbit Who said popper plutselig opp med norsk tekst, men Gaute Ormåsen synger To blå med fin countryknekk i stemmen, han. Så var det der den låten havnet til slutt, Roy Martin. Av andre låter vi synes å ha hørt før, må Lykkeland trekkes fram. Her har nok Gaute & co. lyttet litt vel mye til Jason Mraz landeplage Im yours, men hvem har vel ikke det?

Uansett, det er noe trivelig og ekte over Gaute Ormåsen denne gangen også. Mye fint, noe som bare farer rett forbi men mange sanger som innehar høy trivselsfaktor med koselige tekster på norsk med snertne rim som Når byen stenges tre/Da åpner det en anna dør/Den åpnes helt diskret. Vanskeligere behøver det ikke være.