Bak det noe makabre navnet Uncle Deadly, skjuler det seg en god, gammel kjenning. Geir Zahl fra Kaizers Orchestra begår her sitt andre soloalbum, men der solodebuten duftet av salt sjø og amerikansk vestkyst, går man seg denne gangen nesten vill i jungelen av musikalske uttrykk og sjangre.

Albumet er både formløst og sjangerløst, og det kan virke som om Geir Zahl denne gangen bare har rotet rundt i skuffen med demotaper uten å tenke verken på form eller innhold. Melodiene er fengende og mer til, men egentlig ikke noe mer.

Det går ifra liflig Sondre Lerche-pop til noe man nesten kan putte i countrysjangeren med The game til Sneakin' up som bare er nødt til å være utgangspunktet til en av Geir Zahls ypperste Kaizers-låter, Dr. Mowinckel.

Men selv om Geir Zahl viser at han behersker låtskriverfaget fullt ut, skal det likevel mye til for å la seg begeistre. Låtene er som nevnt iørefallende med fengende hooks og koselige melodilinjer, men uten motstand og overraskelseselementer blir man som lytter ganske så lei. Et mer helhetlig album med en streng og kynisk produsent enn Zahl sjøl og vennegjengen hans hadde gjort seg, for Kaizers-gitaristen kan så utrolig mye mer enn å bare lire av seg lettfordøyelig og koseligkjedelig popmusikk.

Til slutt må det nevnes at CD-versjonen av albumet kun blir utgitt i 2000 eksemplarer, og at gjestemusikere på albumet inkluderer folk som Morten Abel, Janove Ottesen og Christer Knutsen. Med andre ord er Monkey Do et must både for Kaizers Orchestra-fans og tilhengere av norsk rocks gullgutter generelt. Selv om det ikke akkurat er dødelig musikk som kommer fra den bevæpnede apen denne gangen.