Konstellasjonen Odd Nordstoga og Sissel Kyrkjebø er unektelig spesiell, men du verden hvor flott det låter når de to møtes til sanglig glede!

At Sissel Kyrkjebøs klare og overlegne stemme skulle passe så godt til Odd Nordstogas mer jodlende og stevbundene stemme, vil nok komme som en overraskelse på noen og hver som velger å la duoen besørge julemusikken i år. For Strålande jul seiler opp til å bli årets flotteste julealbum, såpass tøff tør jeg å være. Mye av grunnen er at det er så tydelig at dette ikke er noe hastverksprosjekt hvor de i hui og hast har spilt inn noen kjente julesanger. Her finnes nok av tradisjonelle sanger, men det er av typen hvor Elias Blix har stått for oversettingen, som i Den fagraste rosa som med sin flotte orkestrering og lette spellemannstakter seiler opp som et av albumets aller flotteste spor.

Det er lite julenisser og dombjeller på albumet. Partyfaktoren er lav, til gjengjeld gir Kyrkjebø/Nordstoga noe så sjeldent som et julealbum hvor detaljene og musikken spiller hovedrollen. Det hele er så lekkert spilt og produsert at det er en fryd, og når de to runder av albumet på en så dempet og behagelig måte som med Mot den nya världen og No høyr, de gode folk, er det lov å senke skuldrene å la julestemningen få fritt spillerom.

Som nevnt har duoen tatt for seg et godt knippe gamle sanger, men de har også fått plass til noen signert svenske Py Bäckman. I tillegg har Odd Nordstoga fått klemt inn sin egen Jul i Svingen. En aldri så liten nedtur, for å bruke det uttrykket, er hvileskjæret med Jul, jul, strålande jul og Det lyser i stille grender som forhåpentligvis er tatt med for kjendisfaktorens skyld. Disse flotte vokalistene behøver strengt tatt ingen publikumsfriere av den sorten som allerede finnes på et knippe av årets julealbum, derfor ikke fullt hus på terningen.

Likevel både overrasker og ikke minst gleder Sissel og Odd såpass denne gangen at Strålande jul herved spås en like lysende framtid som Sissels julealbum som med denne har funnet en verdig avløser.