Reidar Brendeland og resten av Vestlandsfanden er utvilsomt ett av landets mest hardtarbeidende band, men også de gamle folkrockdjevlene må finne seg et hvileskjær i ny og ne. På Currahee (Vestlandsfanden er i full gang med å overgå DDE i latterlige albumtitler) møter vi et danse- og danskebåtvennlig orkester. Selv om Stian Carstensen og totningen Tom Arne Fossheim bidrar på henholdsvis trekkspill og slagverk, er avtrykkene låter som Den lange veien hjem, Bens kafé, Gammal Amazon, Sommer og Båten til Brasil av slipperser, og ikke av hover. Det rå og bokstavelig talt fandenivoldske uttrykket bandet har live og som de klarte å omsette på plate så sent som med El gordo, er totalt fraværende denne gangen. Men selv om Vestlandsfanden verken engasjerer eller morer nevneverdig, er trivelighetsfaktoren heldigvis fortsatt på plass. For det er koselig å høre Reidar Brendelands joviale stemme, og det er trivelig å høre låter som nevnte Bens Kafè og Båten til Brasil. Ikke fordi hvilket som helst danseband kunne brukt de og kommet unna med det, men fordi dette også er Vestlandsfanden - om enn noe pene i tøyet.