Finn Coren satte spaden i jorda for dette Jens Bjørneboe-prosjektet allerede i 2003, men måtte legge prosjektet på is grunnet sykdom. Etter å ha kviknet til igjen, fullførte han albumet I draumar fær du, der han tonesatte tekster av Olav H. Hauge. Men nå foreligger endelig dette albumet hvor han har tatt for seg dikt og tekster av Bjørnebo og fargelagt lyrikken på sin helt spesielle måte. Som Bjørnebo er også Finn Corens musikk full av ytterpunkter. Åpningssporet Mitt hjerte er en stille, akustisk sang, og vi skjønner med en gang hvorfor Anne Grete Preus finner Jens Bjørneboes tekster så inspirerende. Men allerede på oppfølgeren Mea Maxima Culpa skifter uttrykket farge, og her er det rockeren Coren vi møter. Dette er stor og massiv arenarock, med Bjørnebos egne, stillfarne stemme som sitatstreker i samsang med Corens kraftfulle uttrykk. Uten tvil et av albumets aller beste spor. Disse to åpningslåtene er albumets to ytterpunkter. Resten av albumet ligger i et dunkelrocka, CC Cowboys-aktig uttrykk, noe som passer Bjørnebos tekster perfekt. Et spennende album, som forfatteren, er alt annet enn svart/hvitt.