Svenske Stefan Sundström gikk i forkant for sitt forrige album Ingenting har hänt bokstavelig talt på trynet i en sykkelulykke, noe som gjorde at albumet hadde en mørk og ganske så vond undertone. Likevel et fantastisk album, med noen av de sterkeste tekstene Sundström har skrevet på mange år.

På 5 dagar i augusti har han skranglet sammen en real bande av noen musikere, og resultatet av fem dagers musikalsk moro i august, foreligger altså her.

Her møter vi Stefan Sundström med løs snipp og med et bredt smil om munnen. Sjangeren er en slags form for skranglete visepop, med låter som Hallo Hallå (Det e som det e) og frekkisen Palme var en fräck figur som albumets absolutte topper.

Savner likevel den virkelige gode pennen og de skarpe og ettertenksomme tankene denne gangen fra Stefan Sundström. Fest og moro er moro, det, men litt for mye kake gjør de aller fleste matleie etter en stund. Albumet holder vann i massevis, og skulle det bli for mye av det gode, har vi alltids den deilige roadmovien Pappa kom hem som han gjorde sammen med Jack Vreeswijk.