Mossekråkene i Dusty Cowshit strammer seg opp og skriver bandnavnet på ordentlig engelsk i stedet for det tullete Døsty Cåwshit, og gjør samtidig en god parodi på Michael Jackson-coveret This is it. Men musikalsk er det fortsatt bare surr og tull fra det tallrike ensemblet. Gjengen var plagsomme da de klusset med kjente låter i vaskebrettversjoner, enda mer slitsomme er gjengen når de nå går svenske Rednex i næringa med en form for poppete og svært så rytmisk tullecountry.

Problemet med Dusty Cowshit er at hadde de bare vært dyktigere låtskrivere og ikke minst tekstforfattere, kunne dette blitt riktig så morsomt. De er inne på en hel del på albumets eneste norske låt, den i og for seg friske Ta en du kan, hvor vi møter en trubadur som kveld etter kveld må lide seg igjennom publikums ustanselige (og slettes ikke morsomme) ta en du kan! Her har teksten noen morsomme poenger, men en litt mer humoristisk penn kunne dette blitt en aldri så liten perle. Med andre ord: Dusty Cowshit verken sjokkerer eller overrasker denne gangen heller. Skal vi si dessverre, eller heldigvis?