Det har på en måte vært stille rundt Britt-Synnøve Johansen etter at hun var med i Grand Prix i 1989. I alle fall nasjonalt har hun ikke vært den som har snakket høyest i klassen, selv om hun lokalt har vært særdeles aktiv, og da spesielt på teaterscenen.

Som albumtittelen forteller oss er det spennende og fyrig tango på norsk vi får servert fra den tidligere Grand Prix-deltakeren denne gangen. Et artig prosjekt, spesielt med tanke på at tango vel ikke er det første vi tenker på når det gjelder dansbare uttrykksformer her til lands.

På Skyt meg med tre roser har Britt-Synnøve Johansen gått grundig til verks, og etter å fartet rundt omkring i Buenos Aires, kom hun tilbake med et raust knippe tangoer i bagasjen.

Disse har blitt bearbeidet og ikke minst fått norsk tekst rundt seg, og sammen med Kaizers Orchestras Janove Ottesen har hun sammen med et knippe norske musikere spilt inn dette albumet med kald vind rundt studioveggene og dampende tangorytmer innendørs.

Tangoene er av både ny og gammel dato, og for dem som kjenner til Astor Piazzolas verker, finnes det også bidrag fra ham her.

Teksten er naturligvis på norsk, og Britt-Synnøve Johansen synger med ærlig og sjarmerende innlevelse og med en kledelig Edith Piaf-knekk på Karmøy-dialekt, slik at vi musikalsk plutselig pendler mellom en snuskete tangobar i Argentina og en røykfylt bule i Paris. Ikke dårlig det, når alt foregår på norsk.

Temperaturen og produksjonene er både varm og med et moderne tilsnitt. Troverdigheten er så absolutt til stede, og det er tydelig at Johansen har bred erfaring fra teaterscenen, for hun framfører melodiene med en teatralsk innlevelse, heldigvis uten å overspille.

Et koselig og passe temperert album å kose seg med i vårsola. Bare synd det ikke følger med et tangokurs også ...