Personlig er jeg alt for glad i bluegrassjangeren til at den kan tukles med. Ila Auto og for ikke glemme Onkel Tuka har begge leflet med sjangeren og kommet opp med det reneste vås, derfor er det gledelig å høre at Ila Auto på sin tredje fullengder toner ned festuttrykket og heller konsentrerer seg om å lage trivelig, om enn noe anonym visepop på norsk. Singelen Fagerborg har rullet jevnt og trutt på radioen, og liker du den vil du få mange gode stunder sammen med bluegrass light-gjengen denne gangen. For bandet låter virkelig godt og fint nå. Tekstene er nære og gode, bortsett fra når de liksom skal være morsomme. Da detter de igjennom og blir ikke annet enn et totalt uinteressant partyband, som i åpningsslåta Creedence på kassett.

Man kan saktens diskutere om det er noe igjen av bluegrassjangeren på Ila Auto, men så lenge kvintetten lager gode og nynnbare melodier i den skumle voksenpopsjangeren, vil nok flere få øynene opp for bandet. Det er nok mye av grunnen til stilskiftet, for kommer man seg inn på spillelistene på P1 er som kjent mye gjort.