M

ed god hjelp av lysdesigner Jann Bordevik, lyddesignerne Pål Grenne og Nils H. Mæhlum og musikerne Markus O. Klyve, Roger Gilton, Erland Hvalby og Stein Helset, forvandlet de Hoff kirke, både utvendig og innvendig, til åstedet for en opplevelse av de sjeldne for så vel øyne som ører.

En blanding av sakral rock, vakker sang og stillferdige ord om advent og jul pakket inn i farger og mønstre som fylte ikke bare koret, men taket og veggene i hele kirkeskipet. Og midt inne i dette fyrverkeriet av lys og lyd var benkene opptatt til siste plass av et publikum som ikke sparte på trampeklappen.

Så ble det også en opplevelse som man neppe noen gang har vært i nærheten av i middelalderkirken på Hovsvangen. Og heller aldri har kirken vært rød og grønn på utsiden.

Magiske lanterner

Det var en jule-odyssè publikum var invitert til å være med på, en odyssè for å ære en kar som ble født for 2000 år siden, som Tekrø uttrykte det. Etter en stillferdig åpning ved Synnøve Rognlien, som framførte Nå vandrer fra hver en verdenskrok, slapp hardrockgitaristen til med verket Magica Lanterna, som han har laget sammen med Terje Rypdal, mens lysdesigneren lot sine lanterner kaste sitt magiske lys rundt i kirkerommet. Et verk framført med vanlig stor intensitet à la Tekrø, som blir ett med gitaren når han spiller.

Jul i 1927

Ikke alle kan huske juleopplevelser fra 81 år tilbake, og i hvert fall ikke fortelle dem så levende som Henry Olstad gjør. Scenevant og rolig tok 93-åringen publikum med tilbake til 3. dag jul i 1927, da han møtte daværende prest i Hoff, Anders Hovden, hos sin bestefar som var kommet fra Øystre Slidre på julebesøk etter en tredagers tur på hjemmelagete bjørkeski.

Da Olstad senere kom tilbake og leste og delvis sang sine Juletankerog diktet om den hankeløse koppen med Mor påskrevet, vanket det trampeklapp fra publikum.

Trampeklapp fikk også Synnøve Rognlien etter framføring av sin egen sang Du. Hun har kommet med egen plate i høst og bød også på sangene Det røde og Du som våker. Dessuten framførte hun Østre Totens egen julesang, Jeg er så glad hver julekveld, skrevet for omkring 150 år siden bare en liten kveldstur fra Hoff kirke, og den vakre svenske julesangen Jul jul strålande jul.

Stakkars juletre

For anledningen la Ronni Le Tekrø bort elgitaren og framførte et par nummer akustisk. Først Peace on Earth, der publikum ble med på refrenget, og så en litt trist historie om juletreet, som opplever et par ukers oppmerksomhet i stua, for så å bli kastet ut i kulda igjen. Med sin vanlige gitarutrustning spilte Tekrø også en litt Sinatra-inspirert låt, The Man who would be King, og tilegnet bekjente som er blitt borte det siste året, spilte han Cathedral, som han har laget sammen med Terje Rypdal og Dag Stokke.

Og denne kvelden var det lov å knipse i Hoff kirke, kunngjorde Tekrø. Dette hadde han klarert på høyeste hold. Dermed fikk publikum en spesialversjon av Gjør døren høy, der de selv fikk bidra med både knipsing og klapping, mens Synnøve Rognlien ble med Tekrø i den noe forkortede teksten. Så var det slutt, men toner fra en annerledes adventskveld fulgte med publikum ut til mørket.