I ballettsalen på Kapp Melkefabrikk står 13 kursdeltakere på linje foran et speil. Ingen vet når det er deres tur.

- Marianne, Tale! GO! roper Jill Bernard.

Og ut på golvet kommer Marianne Steinsrud og Tale Berntsen med underlige lyder og utspiller Beckettsk forbisnakk og fjesvrengende ansiktsgymnastikk i et snaut minutt.

- Eyyeaheey! hyler Bernard entusiastisk og klapper i hendene.

Neste par. GO!

Dronning

Jill Bernard er omtalt som improvisasjonsguru og dronningen av «improvmiljøet» i Minneapolis. Hun er flere ganger prisbelønnet for sitt arbeid, og har holdt forestillinger og undervist seg gjennom 26 stater. Ifølge hennes hjemmeside bruker hun fritiden til å tegne dumme dyretegninger og høytlesning av tegneserien Lockhorns.

På Kapp er Jill et fyrverkeri. Kursdeltakerne trener på å skape sine karakterer ut fra lyder og enkle situasjoner. Det skal skje fort og på sparket, og under intens oppfølging med store bokstaver og flirende entusiasme. De 13 deltakerne skal tilbringe fem dager med Bernard.

Det lokale teaterensemblet og improvisasjonskollektivet Norsk Sceneskrekk møtte Jill Bernard da de deltok på Chicago Improv Festival i fjor, og hentet henne til en ukes undervisning. Med Bernard som trekkplaster har kurset fått godt påfyll med utenbygds deltakere.

Det er stort å få en kapasitet som Jill til oss, sier Marianne Steinsrud.

Nå trenger man ikke gå på kurs for å oppleve Jill Bernard. I kveld spiller hun soloforestillingen «Drum Machine» på Gjøvik. OA fikk noen ord med henne i en lunsjpause på Kapp.

Alt som er galt med verden er riktig i improvisasjonsteater, sprudlet hun.

Le sammen

Det handler om å bli enige og å le sammen. Hvis vi kan lære å le sammen, er det ikke grenser for hva vi kan gjøre.

Bernard insisterer på at improvisasjonen må ha et element av lek.

De som blir gode til dette, kan ikke bry seg om hva andre folk tenker om dem. Hva som helst kan skje, og det kan man ikke være redd for. Man må være lykkelig når det blir uforståelig.

Hva synes du om det norske miljøet?

Jeg så Norsk Sceneskrekk i Chicago, og det var meget imponerende. Det er en ære å bli invitert dit.

Marianne Steinsrud haster forbi oss med lunsjbrødskiver.

She’s world class, hvisker Jill Bernard.