Det er snålt, men uansett hvordan musikere vrir og vender på Alf Prøysen-melodier, er signaturen hans som meislet i stein. DumDum Boys foreksempel, gjorde i sin tid en hederlig trønderrockversjon av «Tango for TeVe», mens Lars Lillo-Stenberg nærmest jazzet opp «Helene Harefrøken», uten at visekongen behøvde å snu seg i grava for det.

Dette var også utgangspunktet for gårsdagens konsert, hvor et knippe Prøysen-entusiaster framførte sine favorittviser på sin høyst personlige måte. Anført av Viggo Sandvik og Jon Lotterud som henholdsvis seremoni- og kapellmester, sistnevnte med et skummelt godt band og glimrende, for ikke si dristige arrangementer til rådighet, ble kvelden akkurat slik jeg tror Prøysen selv ville ha likt det.

Han hadde nok sett beskjemmet ned, ettersom hele kvelden var viet ham, men etter hvert som visene hadde blitt framført ville han nok smilt fra øre til øre og merket seg artistenes glede og engasjement, og ikke minst den rikelige porsjonen ydmykhet som fulgte med opptredenene,

Ann Kristin Aanerud har jobbet mye med Prøysen-viser, derfor var det rett og rimelig at hun åpnet konserten med «Mitt hjerte er ditt», før Hans Esben Gihle smøg seg innpå og inviterte

PDF-avisen