Alf Cranner har alltid vært der i det norske visemiljøet. Og i en alder av 70 år er han fortsatt hjertelig til stede. Med en stemme som gjør det vanskelig å tro at det faktisk er gått hele 43 år siden han debuterte på plate.

Det er som om Alf Cranner har gått runden når han presenterer sin nye plate. Der spiller Alfred Janson trekkspill, og det var samme Janson som akkompagnerte Alf Cranner på "Rosemalt Sound" fra 1967, fire år etter debutplata "Fiine Antiquiteter". De to har for øvrig samarbeidet på flere plater.

Nå har Cranner funnet fram flere musikalske antikviteter. Denne gang har han gitt skottenes store visedikter, Robert Burns, god plass. Burns skrev om folkelige ting, slik som Alf Prøysen gjorde. De beste visene er godt kjent på originalspråket, men presenteres her i Cranners egen oversettelse. For den 70 år gamle trubaduren er ikke bare utøver, han oversetter og gjendikter viser, og på denne plata har han også med helt egne ting. Dette viser tydelig hvilken allsidig kunstner han er.

Det sies at Alf Prøysen så på sin da unge kollega som en som kunne føre hans egen tradisjon videre. De to Alf'ene kjente hverandre så godt at de også laget vise sammen. Prøysen skrev teksten og Cranner melodien, og den er selvsagt med i denne samlingen. Der er også en av Prøysens aller beste viser, "På Hamar med slakt". Hvem andre enn dikteren fra Ringsaker kunne få seg til å skrive "Ved skatollet står det et spissnåså grev, det er kjerringa, vindtørr og blå". En sikker vinner også her.

Alf Cranner har gått gradene i norsk musikkliv, hatt Rolv Wesenlund som innspillingssjef, samarbeidet med Geirr Tveitt, Harald Sverdrup, Erik Bye, Odd Børretzen, for å nevne noen, og skal man dømme etter denne plata, har han stadig mye ugjort og fortsatt stemme som bør holde i lang tid framover. Prestasjonen blir ikke mindre av at plata er et konsertopptak fra i høst, innspilt for ikke mer enn vel to måneder siden. Men noe preg av live-innspilling har den ikke. Det er studiokvalitet, i alle fall når man ser bort fra en litt skurrende gitar på et par av opptakene. Men det er neppe visesangerens skyld.