Etter det kritikerroste og etter hvert godt solgte gjennombruddsalbumet Up For You & I i 2004, stilles det store forventninger til Minor Majoritys fjerde plate. Nå må de simpelthen levere, lytterne lar seg ikke lenger avspise med å bli overrasket over bandets gjennomført melodiske sørgmodighet. Mot det bakteppet er det rett ut imponerende hva bandet har fått til.

En forsiktig fornyelse, først og fremst merkbar gjennom litt større orkestrering, et snev av tempoøkning og mer direkte melodiføring, fjerner ikke noe av den deilige følelsen fra forrige gang. Pål Angelskårs vokal er besnærende tilstede i sin blanding av behag og berøring. Det er nydelig å høre på, og tipper heldigvis aldri for langt i retning melodrama eller pompøsitet. I det hele tatt er Minor Majority mestere i å balansere, det være seg instrumentering, produksjon eller hvor langt de drar melodilinjene. Angelskår, her godt hjulpet av gitarist Jon Arild Stieng på et par låter, er en suveren låtskriver – aldri redd for å ty til det vakre og fengende, bare det porsjoneres riktig. Her skal også produsent Andreas Berczelly ha sin del av æren for et lydbilde som er nøysomt, men også spekket med små fengende detaljer.

At man her og der kan ane bandets påvirkningskilder, er bare som det skal være. Det er ikke noe i veien for eksempelvis å ha Neil Young som inspirasjonskilde, når sluttproduktet uansett dreier seg om egenart. Tilsiktet eller ikke, finner jeg det også fornøyelig at Supergirl, et av platas absolutte høydepunkter, høres ut som den kunne vært rappa fra deres norske melankoli-kollega St. Thomas.

På ei meget jevn plate uten antydning til dødpunkter, skal i tillegg nevnes de to til-marg-og-bein-låtene Wish You´d Hold That Smile og You Were Saying.

Minor Majority innfrir og vel så det. Reasons To Hang Around kan fort vise seg å bli en livslang forelskelse.