– Industrien vil ikke komme under 4 prosent i år. Jeg tror resultatet vil ligge nærmere 4 1/2 prosent, sier sjeføkonom Erik Orskaug, som er Unios medlem i Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

Frontfagsmodellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien legger rammene for lønnsveksten i norske lønnsoppgjør. Bruken av den utvidede frontfagsmodellen i offentlig sektor innebærer at man skal skjele til lønnsutviklingen både for industriarbeiderne og funksjonærsjiktet i industrien.

– Regjeringen setter bruken av frontfagsmodellen i spill, het det fra arbeidstakerorganisasjonene under årets storstreik. Der partene i mange år har skjelt både til funksjonærer og arbeidere i frontfaget, ble regjeringen nå beskyldt for å vri fokus over på arbeiderlønningene.

• Les også: Flåthen varsler oppvask

Statsoppgjøret endte med en ramme på nær 4,1 prosent, ikke langt fra anslaget for frontfaget.

Den siste TBU-rapporten for i år er lagt fram, men den endelige fasiten foreligger ikke før på nyåret, når utfallet av de lokale lønnsforhandlingene er klar.

– I oppgjøret hevdet regjeringen at glidningen ikke ville bli høyere enn i 2010, ved siste hovedoppgjør. TBUs rapport viser at industriarbeiderne i NHO-bedrifter med en slik glidning i år ville få en lønnsvekst på 3,8 prosent. Blir glidningen som i fjor eller som gjennomsnittet av de fem siste årene, vil industriarbeiderne derimot få en lønnsvekst på 4,4 prosent, sier Orskaug.

Han mener frontfaget må defineres som hele industrien inklusive industrifunksjonærene.

– Denne utvidede frontfagsmodellen har stått meget støtt de siste 10 årene. De som ønsker å gå bort fra denne tolkningen av frontfaget, vil undergrave lønnsdannelsen slik vi kjenner den i Norge, sier Orskaug.

• Les også: Vil diskutere lønnsoppgjøret

TBUs tall for industrifunksjonærene i NHO-bedrifter viser at glidningen her var 2,6 prosent i 2010, 2,8 prosent i fjor og 3,1 prosent i snitt de siste 5 årene. Blir glidningen som i tidligere år, blir industrifunksjonærenes lønnsvekst i år mellom 4 1/2 og 5 prosent.

– Samlet ligger det derfor an til at lønnsveksten i år for industriarbeidere og industrifunksjonærer vil ligge nærmere 4 1/2 prosent enn 4 prosent. Offentlig sektor vil da ha et klart etterslep i forhold til industrien to år på rad, sier Orskaug.

Da kan det være duket for nye harde tak i neste års mellomoppgjør. Det er nemlig tatt inn en klausul i årets oppgjør som sier at man skal se på utviklingen i industrien når det offentlige skal forhandle om lønn igjen. (ANB)