Rapporten «Reservestyrken av lærere», som Kunnskapsdepartementet la fram i dag, bygger på intervjuer med noen av disse lærerne – og andre lærere som ikke lenger jobber i skolen.

• Les også: Leksehjelp fra næringslivet

Ifølge rapporten har mange sluttet som lærere fordi klassene er for store og fordi de får for lite tid med hver enkelt elev, samtidig som skolen er blitt mer byråkratisk:

Kontorarbeid, rapporter og dokumentasjon kommer på toppen av andre oppgaver.

• Les også: Skole + arbeidsliv = sant

Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand sier hun kjenner beskrivelsene godt fra før, og mener det er på tide at lærerne får bruke mer tid på kjerneoppgavene, som er å forberede og gi god undervisning.

– Lærere må få mulighet til å være lærere. Det går ut over elevene om læreren skal gjøre alt mulig annet også. Samtidig må ha nok lærere i skolen til at elevene får den undervisningen de har krav på, sier Utdanningsforbundets leder.

• Les også: Elev-råd om nye lærere

– Kommunene har i flere år brukt sparekniven på lærerstillinger. Nå må det innføres nasjonale krav for lærertetthet, sier Bjerkestrand.

Utdanningsforbundet vil ha en minstenorm for hvor mange lærere det skal være i forhold til antall elever på skolene.

En slik minstenorm vil gi bedre kvalitet og bidra til at flere elever lykkes i skolen, mener forbudet. Det kan også bidra til å lokke flere lærere tilbake til skolen.

• Les også: – Læreren skal være sjefen

Etter hvert som stadig flere lærere pensjoneres vil det være vanskelig å fylle opp med nyutdannede.

– Det hele blir ekstra dramatisk hvis mange unge, nyutdannede lærere velger seg jobber utenfor skolen, sier Bjerkestrand.

– Vi kan få stor lærermangel her i landet om ikke signalene tas på alvor. (ANB)