Byggestilene skiftet fort på slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet. Sveitserstil, dragestil og historisme avløste hverandre raskt, men rakk likevel å sette hvert sitt preg på bybildet. Omkring år 1900 ble de monumentale murbygningene reist, men så var jugendstilen der. Den kom fra Tyskland, var en motvekt mot mye av det som tidligere stiler sto for og var påvirket av naturen, spesielt av blomster. Dette ga seg ikke minst utslag i dørdekorasjonene og vinduene, som kombinerte små og store ruter.

Gjøvik stasjon fra 1902 var den første store bygården i jugendstil, men i 1912 sto så Vingården ferdig, med sitt høye tårn og med fasadedekorasjoner som minnet om tønnebånd, derav trolig navnet på gården, med assosiasjoner til vintønner.

Jugendperioden i Gjøvik regnes å være mellom 1900 og 1920. Så mange bygårder i denne stilen ble ikke bygd, og i hvert fall ingen som kommer opp mot Vingården, men på Gjøvikjordet og Hunnsjordet ble det satt opp en del villaer med preg av jugend. Fra 1920-tallet var det nyklassisk stil som tok over.

En så stor og sentral gård har selvsagt mye historie i veggene. Den har alltid fungert som en blanding av forretningslokaler og leilighetsbygg. På eldre bilder ser vi at W.M. Klevenberg hadde kolonialbutikk på hjørnet under tårnet, ellers er kanskje Olaus Halvorsens garn- og trikotasjeforetning det de fleste forbinder med Vingården. Urmaker var det i mange år ut mot Trondheimsvegen, og de senere årene har det kommet mer kioskpreg over butikkene i første etasje.

Fra 1924 flyttet både telefon- og telegraftjenesten inn i Vingården, og var der til nybygget i Øvre Torggate sto ferdig. I Vingården holdt også politistasjonen til, fram til etaten fikk nytt tilholdssted i Strandgata. Mye annen virksomhet har også vært knyttet til gården gjennom de snart hundre år den har stått der. Blant annet var det atelier i tårnet, der O. Kreutz malte bilder med motiver fra byen.

I dag er mye av Vingården benyttet til studentboliger.