Bassengparken
Bassengparken startet som Gjøviks første moderne vannverk.
Senere ble den festplass og folkepark, men er nå kanskje havnet litt i glemselen, siden byen har fått mer sentrale steder å holde de store arrangementene. En rusletur mellom de gamle bjørkene og langs det store tjernet kan likevel fortsatt by på gode og stillferdige naturopplevelser, med blomster av ulike slag, kvitrende småfugl i buskene, svømmende ender og ikke minst hester.
I den unge kjøpstaden Gjøvik lå man på etterskudd med en god og stabil vannforsyning. Tørkeår ga gjerne vannmangel, og kvaliteten på det man hadde, var så som så. Byhistorien forteller at etter ny tørkesommer i 1880, kom forslaget om å demme opp Sogstadbekken og legge vannledning derfra ned til byen. Kostnadene var kalkulert til 44.000 kroner, et beløp byens fedre i kommunestyret hadde problemer med å skaffe, men i 1886 ble det vedtatt å bygge to bassenger med pumpehus på Sogstadjordet, et prosjekt nå beregnet til 40.800 kroner.
Dermed var vannforsyningen sikret, for en stund, men et større vannverk måtte til. I 1899 overtok Gamlepumpa, med inntak fra Mjøsa. Da hadde Bassengparken fått beplantning og var i ferd med å utvikle seg til folkepark. Utover på 1900-tallet økte interessen for teater og musikk betydelig i Gjøvik, og etter at en musikkelsker hadde gitt 1000 kroner til en musikkpaviljong i Bassengparken, hadde man et egnet sted å holde konsertene og forestillingene. Parken ble også stedet for dansetilstelninger.
Fram til herren på Nedre Gjøvik, Alf Mjøen, fant på å skjenke gården sin til kulturelle formål, var det i Bassengparken folk samlet seg for de store utendørs arrangementer. På de største skal flere tusen ha vært til stede.
Fortsatt finner man minner fra «forna dar» i Bassengparken. Musikkpaviljongen er riktignok for lengst revet, men vokterboligen, som også ble brukt som kafé, står der fortsatt og er blitt bolighus. I det øvre bassenget har Gjøvik fiskerforening settefiskanlegg, og i den øverste del av parken har Gjøvik miljøhestesenter holdt til i årevis.
Fra parken har man også et lite nett av turstier å slå inn på, for en litt lengre tur. Men sangen og musikken er forstummet i Gjøviks gamle friluftsperle.