Bedehuset
I snart 85 år har Indremisjonen i Gjøvik hatt sin egen storstue i Kirkegata 8.
Bedehuset er fortsatt det festlokale det var ment å bli da det ble innviet i 1926. Men huset har også hatt funksjoner det ikke ble bygd for å ha.
Tanken om eget bedehus i Gjøvik dukket opp i siste del av 1800-tallet, og 16. september 1883 sto det første ferdig, på hjørnet av Øvre Torvgate og Hovdevegen. Innvielsen ble foretatt av prost Blom, og huset kostet vel 3000 kroner å oppføre. Etter som både byen og virksomheten vokste, ble det klart at man trengte et større bedehus. Etter en del diskusjon ble Kirkegata 8 valgt som tomt. På midten av 1920-tallet var det stor arbeidsledighet i Gjøvik, og kommunen henstilte til Indremisjonen å sette i gang byggingen. I april 1926 ble det undertegnet byggekontrakt, med en kostnad på 91.000 kroner. 12. desember samme år kunne bedehuset innvies med stor fest hvor generalsekretær i Indremisjonsselskapet, Johan M. Wisløff holdt festtalen, og hvor det nye pianoet, gitt av foreningens eget sangkor og musikklag, ble tatt i bruk. «Festen ble et rikt minne for alle som hadde den lykke å være med», heter det i referatet fra innvielsen.
Men bedehuset skulle snart bli tatt i bruk også til andre formål. I 1931-32 herjet en tyfusepidemi i Gjøvik, og bedehuset fikk gjøre tjeneste som lasarett. Da krigen kom i 1940, ble huset først beslaglagt av norske styrker og senere av tyskerne, som holdt det til krigen var slutt. Først i juli 1945 kunne Indremisjonen igjen ta bedehuset i bruk. Da var det sterkt preget av okkupasjonsmaktens bruk, og en større oppusssing måtte til.
Oppussing og fornying har det vært også senere. Tidlig på 1970 ble det laget peisestue i kjelleren, og tidlig på 1980-tallet ble salene, vaktmesterleiligheten og kjelleren pusset opp.
En rekke underavdelinger innen Indremisjonen har eller har hatt tilknytning til bedehuset: Kvinneforeningen, som faktisk er eldre enn hovedforeningen, ungdomsforeningen, stiftet i 1932, søndagsskolen, tatt inn i 1908, yngres avdeling, stiftet midt på 1930-tallet, Tusenfryd, stiftet på slutten av 1940-tallet, og musikklaget, en fortsettelse av ungdomsmusikken som ble startet i 1932.