Nå er dette høydedraget Gjøviks eget alpinsenter med stor aktivitet gjennom hele vintersesongen. Dessuten er det derfra drikkevannet sendes ut i ledningsnettet når det er pumpet opp av Mjøsa og renset.

Det har ikke manglet planer for hva Hovdetoppen kan brukes til. Noen av planene er blitt realisert. 6. oktober 1928 åpnet Hovde­toppen restaurant etter en lengre prosess hvor avholdsorganisasjonene protesterte, men hvor hensynet til de arbeidsløse telte mer. Restauranten ble et samlingssted for festglade gjøvikensere, der lokale danseorkestre sørget for musikken. Festen tok imidlertid brått slutt 26. september 1964. Etter en tilstelning i restauranten oppsto brann, og Gjøvik ble en attraksjon fattigere. For restauranten bød på fantastisk utsikt og var også noe av det første folk la merke til når de kom til byen.

Siden har ruinene etter brannen stått der som de er. Planer om gjenoppbygging, eventuelt også hotell, er så langt ikke kommet lenger enn til diverse skrivebordsskuffer, men de siste par åra er ruinene tatt i bruk til jazzkonserter.

Blant det som aldri ble noe av på Hovdetoppen, er et museum for misjonæren P.O. Bodding, et fellesmuseum for Gjøvik, Vardal og Toten, et sanatorium og hvis ikke tannlege Anders Sandvig hadde flyttet fra Gjøvik til Lillehammer De sandvigske samlinger. Blant de nyere planer som bare ble planer, er hotell med heis opp fra sentrum.

Plasseringen av vannbassengene på Hovdetoppen skriver seg fra 1930-tallet, da vannforsyningen i Gjøvik måtte bedres, blant annet etter tyfusepidemier. Her ble det et samarbeid med Vardal kommune, og ved årsskiftet 1937-1938 kunne det nye vannverket tas i bruk i sin helhet. Nå sørger fire bassenger for nok vann til byens befolkning. Deler av toppen hørte opprinnelig Vardal kommune til. En av grensesteinene står der fortsatt.

Tidligere var det hoppbakker der hvor Hovdebakken er nå, flere bakker i ulike størrelser. «Hver mann sin skibakke», ble det en gang sagt. Men interessen for hopping forsvant, og alpinsporten tok over. Nå driver Gjøvik skiklubb bakken, som har plass for ulike aktiviteter.

Om sommeren er Hovde­toppen et turmål, der man kan rusle rundt og kanskje også støte på ett og annet rådyr eller en elg. Og fra ruinene er utsikten den samme som da restaurantlivet var på sitt høyeste.

Tekst: Hans Olav Granheim Foto: Brynjar Eidstuen