...
KVALITET: Trond Svellet selger ikke noe han ikke kjenner kvaliteten på.

Kongen på Haugen

Det startet med løk hos far og på nabogardene i Totenvika for snart 40 år siden. Nå eier og driver Trond Svellet en av Norges mest opplevelsesrike delikatesseforretninger på St hanshaugen og flere spisesteder i sentrum.

Publisert 21.01.2012 kl 04:00 Oppdatert 29.01.2012 kl 20:36

Tips en venn på e-post:


...
Trond svellet
...
SELVLAGET: Gutta på Haugen er også med på å lage varer selv.
...
Trond Svellet
...
Trond svellet
...
INSTITUSJON: Gutta på Haugen har satt sitt preg på St. Hanshaugen siden 1994.
...
MATOPPLEVELSEN: Butikken bugner av delikatesser i alle varianter.

Selv om det er vinter bugner det med blomster og grønnsaker utenfor inngangen til Gutta på Haugen, en institusjon på St. Hanshaugen i Oslo siden 1994. Det er den gammeldagse kjøpmannsstilen som venter innenfor en trang inngang. Pølser og skinker i alle varianter henger fra taket. Oster fra fjern og nær gir en særegen aroma og fyller disken. Smaksprøver står raust framme. Det føles nesten som om varene vokser ut av veggen. Frukt og grønt, oljer, oliven, syltetøy, sjokolade, pasta, pesto, honning fra Toten, juice og andre delikatesser fyller den lille butikken, 3000 artikler, ikke mindre. Flere faste kunder studerer og diskuterer dagens handel med Dominique bak disken. Han kjenner sortimentet godt. Det er et krav til alle som jobber hos Gutta på Haugen.

Hvor er så denne totningen som har gjort mat og matgleder til en levevei i snart 20 år? Litt forsinket, får vi beskjed om.

Selv om det er januar er det travelt. Desember måned sikret «all time high» i omsetning. Nå står nye utfordringer og muligheter i kø, for 42-åringen, som startet sin karriere som grøntarbeider i Norgesfrukt på Økern torg. Han fyller nesten hele inngangsdøra med sine over 1.90 centimeter på strømpelesten. Blikket er imøtekommende. Vi er ikke et øyeblikk i tvil. Denne mannen lever og ånder for mat.

Jeg er stolt av å være fra Toten, slår han fast på klingende dialekt.

Den tas fram når det kommer besøk fra hjembygda. To tiår i Oslo har gjort totenmålet avslepet, men Trond holder hardnakket på at niåringen hjemme sier je og itte etter lange ferier med Toten-venner. Det er han også stolt av. For delikatessegründeren er det et kvalitetsstempel å komme fra Toten, og det samme gjelder varer fra regionen, slår vikværingen fast. Han loser oss ut av butikken og byr på kaffe hos bakeren vegg i vegg. Trond serverer gjestene selv bak disken. Det er slik det er på Haugen, godt og langvarig naboskap nyter alle godt av.

Eventyret startet altså i 1994. Sammen med noen kamerater åpnet han Gutta på Haugen på nettopp St haugen. Nå er han eneeier av butikken, og i årenes løp har det blitt noen nysatsinger, salg, konkurser og endringer. Trond har deltatt og er fortsatt med på mange ulike prosjekter i Oslo, og han legger ikke skjul på at det har vært noen oppturer og nedturer gjennom årene. Hjertebarnet har likevel aldri vært satt på spill og butikken på Haugen vil han beholde, selv om den på mange måter både er upraktisk og tungdrevet.

Alle varer må bæres inn om den samme trange døra, smiler han over kaffekoppen.

Trond har vært tro mot konseptet hele veien. Kvalitet og førstehånds kjennskap til alle varene fires det aldri på.

Jeg smaker på alt vi selger og ingen ting jeg ikke selv ville ha kjøpt forlater disken. Å lete fram nye godsaker og etter hvert være med på å lage en del av varene vi tilbyr, er en lidenskap, innrømmer han.

Familieferier med venner fra Toten legges derfor ofte til matmekkaer, og Italia er ikke sjelden et reisemål. Da besøkes de grommeste leverandørene og Trond er selv med på å smake seg fram til de rette produktene.

På spørsmål om hvordan livet og jobben er akkurat nå, er ikke totningen i tvil. Mange år med intens jobbing og mye slit har betalt seg. Han har manøvrert seg til den posisjonen han ønsker. Nå er tiden inn for å høste litt av all innsatsen. Jackpoten skal tas ut, fleiper han. Det betyr på ingen måte at Trond lener seg fornøyd tilbake. Arbeidsdagen startet klokken 04.00 også denne morgenen.

Da sendte jeg de første e-postene. Dette er en livsstil. Jeg elsker jobben og gruer meg aldri til å ta fatt, smiler han.

Selv om han vasser i mat og fristelser hele dagen, tar det ikke bort interessen for faget.

Jeg elsker mat og jeg elsker å lage den, forsikrer han.

Vi ymter frampå om ikke Grandiosaen havner på middagsbordet i en travel hverdag, også hos han? Jo, kanskje en gang i året. Men mens mange av oss andre tyr til ferdigsaus og halvfabrikata, lages det meste fra bunnen av, også på hjemmebane.

Kona pleier å si at vi spiser alt som har gått ut på dato, og det er nok litt sant. Jeg kaster sjelden mat fra butikken som ikke er fordervet. Det blir med hjem det også, forteller han.

Heldigvis, konkluderer vi, er også fiskeboller i hvit saus populært for familien på fire på Ullern. Det trenger ikke å være mer jålete enn det. Trond innrømmer likevel at ungene nok sikkert spiser mer på restaurant enn barn flest.

Mine to kan også være sære, men de er flinke til å kommentere mat de synes er god. Det er en bra start, mener han.

Nå er et nytt stort prosjekt i sluttfasen. Sammen med flere kollegaer i bransjen åpner han til høsten et gedigent ferskvaremarked på Skøyen. Der tar han med seg suksessoppskriften til Gutta på Haugen, og baker det sammen med et bredere og mer tilpasset tilbud til kundene.

Maschmanns, navnet etter en gammel eier av området vi åpner i, skal både tilby varer over disk, men også gi folk muligheten til å sette seg ned å spise. Området er utmerket for en slik satsing og jeg gleder meg veldig, smiler han.

Trond Svellet har turt å satse. Det har gitt han både nyttige og dyrekjøpte erfaringer. Nå er han trygg og vel etablert i bransjen. Folk vet hvem totningen er. Å få besøk i butikken av gjester fra hjembygda, er likevel alltid veldig hyggelig.

Stadig vekk dukker det opp kjenninger fra Toten. Hvor har det forresten blitt av plakaten som reklamerer for bananer fra Toten, skyter han inn.

Den skal på plass igjen, i konkurranse med alt det andre som skal vises fram.

Trond legger ikke skjul på at beliggenheten på St hanshaugen har vært avgjørende og en suksessfaktor. Daglig er det faste bydelskunder som sørger for jevnt besøk innenfor dørene, men han får også henvendelser fra hele Norge. Varer sendes av gårde på bestilling. Det er også et mål å kunne tilby det helt spesielle.

Lukt på dette her, smiler Trond.

Nyankommet hvit trøffel til en svimlende pris er for de spesielt interesserte, men det etterspørres.

Totningen er ikke i tvil om at nordmenns matvaner har endret seg mye i løpet av de årene han har vært i bransjen.

Vi er langt mer nysgjerrige og utenlandsreiser gjør også at matkunnskapene har økt og blitt mer avansert.

Han innser likevel at det er behov for de store matvarekjedene og både Rema og Kiwi er rett ned i gata. Det er en fordel, påstår han.

Det er klart en del hos oss er i dyreste laget for hverdagshusholdningen. I mitt hode handler det om ikke bare gi kundene gode råvarer, men også en opplevelse. Vi tilbyr ferske varer og modne oster laget av små produsenter som hver eneste dag tilfører kjærlighet og arbeidsinnsats. Vi selger uansett ikke dopapir og vaskemiddel, fleiper han.

Oslogryta er likevel ikke hele livet for utflytteren. Han er hjemme hos familien på Toten og har fortsatt flere gode venner der. Fristedet er derimot i Hedmark, nærmere bestemt Trysil.

Vi kjøpte en gammel skole for en del år siden og har pusset opp den til ei hytte. Der er vi så ofte vi kan. Hver gang tar jeg med arbeid oppover, og ender opp med å drasse alt tilbake uten å ha gjort noe, innrømmer han. Kanskje de er flinkere til å slappe av på den gærne sida?

Selv om Trond har vært i bransjen i mange år er han ikke mett. Nye utforringer trigger hele tiden. En ting er han likevel helt sikker på, Gutta på Haugen, tuller han ikke med. Den skal bestå, både som et suksessrikt lite eventyr, men også som en påminner om hvor det hele startet i ungdomsårene. Selv ikke en spennende ny gigant på Skøyen endrer på akkurat det.