Det er bare kjentfolk her!

Johanna Demker er mildt sagt begeistret idet hun skuer ut over publikumsmassen på Herr Nilsen i Oslo. Det er mandag, og svenske, Harestua-bosatte Demker har invitert til slippkonsert for det ferske albumet «Madness».

Publikum er av typen venner og venners venner, og praten sitter løst rundt de små bordene. Fra taket spiller høyttalerne lavmælt jazzmusikk, mens 18-trikken dundrer forbi på utsiden.

Vi skal feire at mitt fjerde album slippes i dag. Det er en plate som stort sett handler om knuste hjerter og et lass med helvete, rett og slett. Men for å prøve å gjøre det litt bra igjen, syntes jeg det passet bra å gi ut albumet på Valentines Day, forklarte Demker.

Fanget i tidsklemma

Demker, som stort sett kun har selskap av gitaren når hun opptrer, kunne denne gangen kose seg i selskap av bandet på fire mann. De spilte plata fra topp til tå, med unntak av den første sangen, som egentlig kommer sist på albumet.

Tittellåta «Madness» ble skrevet på et låtskriverseminar i Hemsedal i 2009.

Da var jeg så sliten, jeg hadde jobbet så mye at det rett og slett ble en låt om den berømte tidsklemma, fortalte hadelendingen.

Etter utgivelsen av albumet «From an outlined silhouette» I juni 2009, førte en stresset hverdag og et kaotisk privatliv til at Demker fikk diagnosen kronisk utmattelsessyndrom. Da er behovet for selvterapi stort.

Hvis dere hører etter hva jeg synger om, kan dere ikke unngå å legge merke til at det er veldig mye trist. Men det er gjerne sånn at når man er trist har man behov for å skrive. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har den kanalen som låtskriving er, for å få ut all gørra. Så føler man seg mye bedre etterpå, smilte Demker.

40-årskrisa

I salen vugger hodene taktfast, og pulikum som for øvrig er verdens beste, sender varme smil mot scenen. Og på scenen står Johanna Demker og utleverer seg selv med en åpenhjertig og ærlig konsert.

Jeg fortsetter med en 40-årskriselåt. Jeg tenkte jeg skulle være litt føre var, lo Demker.

Konserten ble avsluttet med låten «Fever», en sang som den sterkeste rusen av dem alle forelskelse, før Demker og bandet ble klappet tilbake på scenen for et par ekstranumre helt på tampen.